– Viktigst med praksis


Det Katharina L. Grøndal likte aller best med lærerutdanningen var praksisen. I dag veileder hun studenter som underviser for første gang.

Det er 29. september, 1994, dagen etter Estonia-ulykken. Ferjen MS Estonia har forlist i Østersjøen og 832 personer har omkommet, derav seks norske. Katharina L. Grøndal møter opp på skolen hvor hun har praksis. Hun skal undervise i Kunst og håndverk, men denne dagen brukes timene til å snakke om ulykken med elevene.
– Det ble mitt første møte med barns undring. De hadde så mange spørsmål, og mange visste veldig mye om ulykken. Og jeg så hvor vanskelig det er å vite hva de rette svarene er. Likevel er det et fint minne fra praksisen, sier Grøndal til UiS.no.
I dag jobber Grøndal som kontaktlærer for klasse 7C på Madlavoll skole. I tillegg er hun praksislærer for studentene på skolen og veileder for nyutdannede lærere. Det er 12 år siden hun fullførte lærerutdanningen på Høyskolen i Stavanger, som senere ble Universitetet i Stavanger.

Prøve og feile
Grøndal er ikke i tvil om hva som var best med utdanningen.
– Praksis! Vi ble kastet ut i det, og fikk prøve og feile. Det var da vi møtte elevene, og fikk koble teorien til noe konkret. Pedagogikken og praksisen var det jeg hadde mest nytte av under utdanningen, sier hun.
Grøndal husker godt sin første praksislærer.
– Hun var fantastisk. Hennes mål var å gi oss, studentene, selvtillit, sier hun.

Ny lærerutdanning
Fra høsten 2010 skal dagens allmennlærerutdanning erstattes av en grunnskolelærerutdanning fra første til syvende trinn og en fra femte til tiende trinn. Utdanningen for første til syvende trinn vil ha flere obligatoriske fag enn utdanningen fra femte til tiende. Studentene som skal undervise elever fra femte til tiende trinn vil kunne få undervisningskompetanse i tre fag som de velger selv, i tillegg til å få kunnskap innen pedagogikk og elevkunnskap.
– Det er viktig at lærerne blir mer spesialiserte, og at de som skal undervise de høyere klassene får mer tyngde og kompetanse. Studentene som skal undervise de laveste klassene, må spesialisere seg i lese-, matematikk- og skriveopplæring, sier Grøndal.

Kamp om studentene
I skrivende stund arbeider ledelsen og praksislærerne på Madlavoll skole med å utforme søknaden om å bli praksisskole i fire nye år. Det er nemlig kamp om å få ta imot studentene som skal ha praksis.
– Vi konkurrerer om å få være praksiskoler. Å være sammen med studentene gir faglig utbytte. I tillegg deltar praksiskolene på samlinger på universitetet, sier Grøndal.
I deler av praksisperioden observerer Grøndal studentene.
– Det er kjekt å møte studentene, og se interessen de har for yrket. Det er også interessant å se jobben utenfra i noen uker i året. Når jeg får elevene tilbake, har jeg mange nye ideer, for eksempel legger jeg merke til hvordan elevene fungerer i grupper, og hvem som bør jobbe sammen, sier Grøndal.

På hugget
Intenst. Det er det første ordet Grøndal tenker på når hun blir bedt om å beskrive læreryrket.
– Det er mye jobb, og du må være på hugget hele tiden. Jeg har noen ganger tenkt på hvor mange ganger navnet mitt blir nevnt på en dag. Det må være mange. Det er mye arbeid, og du må våge å prioritere det som er viktigst, sier hun.
Grøndal har mange gode minner fra de tolv årene hun har vært lærer. Hun husker revyene de satte opp da hun jobbet på Storhaug skole. Ungene kledde seg i fargerike kostymer, sang og vitset. Og hun husker turer i frisk luft med matpakke og glade unger. Når UiS.no besøker Madlavoll skole, har Grøndal akkurat avsluttet skoledagen. Hele dagen har klassen jobbet intenst med boken ”Gutten i den stripete pyjamasen”. De har lest boken, sett film om den, skrevet dikt og illustrert diktene med bilder de har funnet på internett.
– Også hadde jeg alle med meg. Det er en bok som de garantert kommer til å huske. Alle 19 var engasjert og interessert i boken. Det var fantastisk, sier Grøndal.
 

Her kan du lese mer om lærerutdanningene ved UiS.
 


Sist oppdatert av (21.01.2010)

Skriv ut artikkel print symbol