Bør satse på karbonlagring


Uten karbonfangst og -lagring vil det bli svært vanskelig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050, mener professor Oluf Langhelle.

– Det er viktig at vi får en avtale med bindende utslippsforpliktelser under klimatoppmøtet i København. Den bør være bindene for alle land. Det er denne rammefaktoren som mangler for at vi skal få opp prisen på karbonutslipp. Det vil gjøre det mulig å finansiere fangst og lagring av karbon, sier Oluf Langhelle, professor ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS.
Sammen med James Meadowcroft, professor ved Department of Political Science, Carleton University, Canada, ga han nylig ut boka ”Caching the Carbon: The Politics and Policy of Carbon Capture and Storage”. I boka studerer de politikk, politikkutforming og argumenter knyttet til karbonfangst i åtte ulike land i tillegg til EU.

For sent
I dag eksisterer det ikke noe fullskalaanlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) noe sted i verden. Teknologien som vil gjøre dette mulig vil ikke være klar for markedet før mellom 2020 eller 2030. Mange mener den kommer for sent.
– Det er imidlertid ikke sikkert at det har blitt gjort så mange andre store grep for klimaet før den tid. Nødvendigheten av karbonlagring kan bli enda større enn den er nå, sier Langhelle.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener det globalt sett bør være 100 CCS-prosjekt på plass innen 2020, og 3000 innen 2050. Prosjektene vil koste mellom 2,5 til 3 trillioner amerikanske dollar, hevder IEA i rapporten ”Technology Roadmap: Carbon capture and storage”. Det er særlig for kullkraftverk at en ser for seg at karbonfangst og -lagring vil kunne spille en betydelig rolle.
– En annen variant er å koble CCS-teknologi til biomasse, som er tilnærmet klimanøytral i utgangspunktet. Hvis vi kobler CCS-anlegg til fornybar energi, vil vi også kunne ta karbon ut av atmosfæren. Vi vil altså kunne fjerne noe av den eksisterende forurensingen, sier Langhelle.
Biomasse er en fellesbetegnelse på brensel fra trær og planter, gjødsel, skogsavfall og brenntorv.

Kan overskygge fornybar energi
Greenpeace er en av de største aktørene som er imot karbonfangst og -lagring. Organisasjonen frykter at satsingen på CCS skal gå på bekostning av fornybare energikilder som sol-, bølge- og vindkraft. De mener at teknologien kommer for sent, at den er for dyr og peker på at den fører til store energitap. Teknologien som brukes for å fange og lagre karbon vil medføre at et kullkraftverk bruker mellom 10 og 40 prosent mer energi enn før for å produsere samme mengde strøm. Dette representerer sentrale utfordringer for CCS-teknologien, og det er en viss fare at CCS kan gå på bekostning av satsningen på fornybar energi, mener Langhelle
– Uten karbonfangst og lagring vil det imidlertid bli svært vanskelig å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen 2050, og det er usikkert hvor stor veksten i fornybar energi vil kunne bli, sier han.

Lagres i Norge
Norge er et av landene som har områder som egner seg godt for lagring av karbon. Utsira-formasjonen langs norskekysten, som består av saltvannholdig, porøs sandstein, er ideelt for lagring av store mengder CO2. En annen utfordring er hvem som på lengre sikt skal ha ansvaret for eventuelle lekkasjer.
– Se for deg at et selskap lagrer CO2. Dette skal lagres for alltid. Etter 100 år skjer det en lekkasje, men nå er selskapet lagt ned, sier Langhelle.
– Det er vanskelig å se for seg noe annet enn at staten på lengre sikt må ta ansvaret for eventuelle lekkasjer, fortsetter han.
Dersom karbonen skulle lekke ut, kan utgiftene bli store.
– Hvis vi lagrer karbon for alle land, og alt lekker ut, vil utgiftene tilsvare åtte oljefond, ifølge Teknisk Ukeblad. At dette skulle skje er lite sannsynlig, mener Langhelle.
En annen utfordring for CCS er sosial aksept. Shell planlegger å lagre karbon i formasjoner under den nederlandske byen Barendrecht. Prosjektet har møtt sterk motstand fra lokalbefolkningen.
– Dersom CO2 skal lagres i formasjoner på land, er sannsynligheten for konflikter langt større enn om den lagres offshore. Jeg har stor forståelse for at de aksjonerer mot lagringen, sier Langhelle.

Arbeidsplasser og økonomisk vekst
Det primære formålet med CCS er å redusere utslipp av klimagasser. Det er også andre viktige argumenter for å benytte teknologien. CCS gjør det mulig for land med store reserver av fossil energi å utnytte disse, selv i en framtidig karbonbegrenset verden. CCS vil i et slikt perspektiv være viktig for energisikkerhet, og vil kunne sikre arbeidsplasser og økonomisk vekst.
I boken ”Caching the carbon” diskuterer Langhelle og Meadowcroft hvordan argumenter om CCS er blitt brukt i klimadebatten i ulike land.
– I Norge har CCS fungert som politisk lim i den forstand at det har bygget bro over energipolitiske skillelinjer i norsk politikk, skillelinjer som har handlet om å forene politiske målsettinger knyttet til innenlandsk bruk av gass, gasskraftverk og klimapolitiske målsetninger. I andre land har andre hensyn spilt en større rolle, blant annet i Storbritannia og Tyskland, hvor et mulig fremtidig underskudd på elektrisitet og energisikkerhet har vært viktig i debatten, sier Langhelle.

Tre scenarioer
”Caching the carbon” avsluttes med tre framtidsscenarioer. I det første har vi fremdeles et fossilbasert energisystem i 2050, og CCS er en etablert og utbredt teknologi. I scenario nummer to benyttes CCS i noen land, mens andre benytter mest fornybar energi. I det tredje scenarioet er det hovedsakelig fornybar energi som blir benyttet, og CCS har blitt nisjeteknologi.
Ideelt sett hadde det vært best om vi ikke måtte lagre karbon, mener Langhelle.
– Lagring av karbon gjør imidlertid overgangen til et bærekraftig energisystem lettere, og ikke minst gir det land med store kullreserver en mulighet til å utnytte disse ressursene, selv innenfor en karbonbegrenset verden. Det er en faktor som ikke bør undervurderes, sier Langhelle.
 


Sist oppdatert av (18.12.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Oluf Langhelle
LETTERE: Lagring av karbon gjør overgangen til et bærekraftig energisystem lettere, mener Oluf Langhelle.
Karbonfangst og -lagring

Målet med karbonfangst og -lagring (Carbon capture and storage, CCS) er å skille CO2 ut fra en gasstrøm, og hindre at den slipper ut i atmosfæren, ved å lagre den i et geologisk reservoar.
De største kildene til CO2 er fabrikker med fossilt brensel.
Det eksisterer flere CCS-relaterte prosjekter verden over, men ennå ingen fullskala CCS-verdikjede.
Flere organisasjoner stiller seg kritiske til bruk av CCS, blant annet Greenpeace.
Kilde: Det Norske Veritas