Tilpasser heksedoktorskulpturer til koffertstørrelse


Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble suvenirer og autentisitet diskutert i norske studier. Autentisitet ble senere et stort tema innen engelskspråklig forskning. Dette er et av flere eksempler på hvordan skandinaviske studier har foregrepet engelskspråklig forskning, mener Jens Kristian Steen Jacobsen.

Året er 1972, og antropolog Per Rekdal leverer sin magistergradsavhandling. Tema for den er skulpturproduksjon i Livingstone, Zambia. Han har studert hvordan produsentene har endret på skulpturene de selger, slik at de skal bli mer slik de hvite turistene vil ha dem. Både designet og skulpturenes symbolikk endres. I tillegg tilpasses størrelsen, slik at de får plass i en sekk eller koffert. Ideen til studien fikk Rekdal da han kom over sør-afrikanske suvenirer, som angivelig var laget av zuluer. Skulpturene liknet heksedoktorer, slik de blir framstilt i Disney-tegneserier, helt ulike fra noen type skulpturer som zuluer tradisjonelt lager. I sin avhandling diskuterte Rekdal skulpturenes antatte autentisitet.

– På slutten av 1970-tallet, altså flere år etter Rekdals studie, ble autentisitet et stort tema innen engelskspråklig turismeforskning. Sosiolog Dean MacCannell mener at søken etter autentisitet er kjernen i turisme, men at de reisende ofte møter iscenesatte oplevelser, sier Jens Kristian Steen Jacobsen, førsteamanuensis i reiselivsledelse ved UiS. Han har skrevet kapittelet om Skandinavia i den dampende ferske boka ”The Sociology of Tourism: European Origins and Developments”.

I Skandinavia

Boka viser hvordan forskning på turisme har utviklet seg utenfor engelskspråklige områder.

–Den viser at forskere i Skandinavia har foregrepet en del av forskningen fra engelskspråklige områder, der man har hatt en tendens til å overse det som skjer utenfor de mest kjente engelskspråklige landene. Forskere har ikke vært så orientert om rapporter som er skrevet på andre språk, sier Jacobsen.

Engelsk kan beskrives som vår tids latin.

– I middelalderen var latin vitenskapsspråket. I dag publiseres forskning helst på engelsk, selv om det fortsatt publiseres mye interessant på andre språk, sier Jacobsen.

Tidlige studier

I kapittelet går Jacobsen gjennom studier fra begynnelsen av 1960-årene til slutten av 1980-årene. Hovedtyngden ligger på de første studiene. Han diskuterer også kort turismeforskning i dag. Den første empiriske, sosiologiske studien av turisme i Skandinavia var rapporten ”Personlig påverkan och turism” som ble gitt ut av ”Beredskapsnämnden för psykologiskt försvar” i 1962. Den tar opp opinionslederes påvirkning på det svenske folks ferievaner.

– På begynnelsen av 1960-tallet reiste svensker helst til Frankrike eller Spania hvis de dro langt på ferie. I denne studien forutså forskerne en økt interesse for Hellas, sier Jacobsen.

Mer folkelig

Ifølge  Jacobsen har skandinavisk turistforskning vært mer orientert mot folkelige reiser enn det engelskspråklig forskning har vært. En tidlig studie er ”Turisme og alkohol” som ble publisert av den svenske sosiologen Gunnar Ekeroth i 1971. Informantene er personer som nylig har vært på chartertur, hovedsakelig på Mallorca. 14 prosent sier at de har blitt mer opptatt av brennevin på turen, mens 11 prosent sier at de har blitt mer glad i vin som et resultat av ferieturen. Normer for sosial kontroll i hverdagslivet blir snudd opp ned på under ferien. Slik ”speilvending” av hverdagsnormer har senere blitt undersøkt av engelskspråklige forskere.  Et eksempel er antropolog Alma Gottliebs studie av nordamerikanere i utlandet fra 1982, der hun fant at en del ferierende søkte hverdagens motsetning, for eksempel et kortvarig luksusliv – konge eller dronning for en dag.

– På reisen har turistene andre forventninger. Undersøkelsen til Ekeroth viste at de vendte tilbake til de samme drikkevanene som før når de kom hjem. Da gikk de tilbake til hverdagsnormene, sier Jacobsen.

TEKST: Ida Gudjonsson

 


Sist oppdatert av (11.12.2009)

Skriv ut artikkel print symbol