Fader Jacob


Det er sommeren 2009. Det er sol på øya Chios i Hellas. Et eldre ektepar er på tur på en strand. Det ringer i en mobiltelefon. – Du snakker med Jacob Jervell, sier stemmen. – Det er rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger, svarer det i andre enden. Kunne du tenke deg å bli æresdoktor ved UiS?

Det er ingen tvil om at Jacob Stephan Jervell (84) kunne tenke seg det. Men tidspunktet for spørsmålet var overraskende for teologen.

– Jeg mistet munn og mæle, sier han der han sitter på Skagen Brygge Hotell i Stavanger med utsikt over Vågen.

Det er meget sjelden at Jacob Jervell har problemer med munn og mæle. Det er grundig bevist i utallige debatter om teologi og andre viktige samfunnsspørsmål. Hvorfor denne mangelen på taleevne?

– Jeg trodde det var en venn av meg som tullet med meg. Jeg tenkte at det er da ikke 1. april. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor denne æren tilfalt meg. Tanken på at jeg som teolog skulle bli æresdoktor ved det som omtales som et oljeuniversitet, var fjern for meg, forklarer Jervell.

Utslag av nåden
– Men dette sier noe om Universitetet i Stavanger. Det er ikke et strengt faguniversitet. Det makter å se utover de fagene det selv tilbyr. I kraft av min teologiske bakgrunn får jeg ta det som et utslag av nåden alene. Jeg er spent på begrunnelsen.

Under UiS’ femårsjubileum 29. oktober fikk Jacob Jervell den offisielle begrunnelsen som, utover nåden, gjorde at han kunne ikle seg kappe og bli kapellan for en stakket stund. Æresdoktortittelen ble tildelt for hans store innsats innen forskning og hans markante rolle i den offentlige debatt i tillegg til en stor vitenskapelig og populærvitenskapelig produksjon. Amen.

Mens Jacob Jervell mistet taleevnen da budskapet ble telefonisk overbrakt, var følelsene sterkere for kona Kari på den minneverdige turen på den greske øyen. Hun gråt. Av glede, ja, men også fordi ektemaken ikke alltid er blitt satt pris på i Norge. Teologen Jacob Jervell har i variabel grad blitt rammet av nestekjærlighet i visse kristelige kretser.

Multimennesket
Hva skal vi nå omtale Jacob Jervell som? Teolog, professor emeritus, forfatter, prest eller samfunnsdebattant? Alt. Noe mer da? En svoren Viking-tilhenger.

Jakob Jervell ble dr.theol. med avhandlingen Imago Dei i 1959 og var fra 1960 til 1988 professor i bibelvitenskap ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Han var prorektor ved UiO fra 1977 til 1980, og i 1997 ble han oppnevnt som eksternt styremedlem for Høgskolen i Stavanger. Han gikk ut av styret i 2003 etter to perioder. Han har også hatt gjesteprofessorater ved blant annet universitetene i Yale og Århus. I 2000 mottok han ridderkorset av St. Olavs Orden. Ikke nok med det. Jervell er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1975 og ble samme år æresdoktor ved Århus Universitet. Det er altså ikke bare UiS som har satt æresdoktorpris på Jacob Jervell.

Nå er det også klart at Jervells styreinnsats i to perioder ble trukket frem i den øvrige begrunnelsen for hederstittelen. Mer presist het det at han som styremedlem viste enestående stor kunnskap om, innsikt i og interesse for høyere utdanning og forskning og derigjennom bidro til oppbyggingen av Høgskolen i Stavanger til Universitetet i Stavanger.

– Jeg har sittet i mange styrer av den typen som HiS representerte, men jeg må si at jeg var imponert over nivået, sier Jervell. Det kunne jeg se på måten sakene ble behandlet på. Jeg hadde erfaring fra tilsvarende styrer og tenkte i startfasen at her kunne jeg lære styret noe om hvordan ting skulle fungere. Men jeg ble forbauset over at det administrative nivået var så høyt når det gjaldt å legge frem saker. For meg var det bevis på at det i Stavanger allerede eksisterte et universitet.

– Da det ble sendt en søknad om universitetsstatus, var det bare for departementet å konstatere at det allerede var et universitet i Stavanger. I realiteten er UiS det første universitet av en ny type. I Stavanger laget de det selv. I utgangspunktet var det en rekke regionale høgskoler som vel ikke var all verdens beste venner. Tvangsekteskap er ingen garanti for at det skal bli bra, men i dette tilfellet ble det en suksess. I mine to styreperioder skjedde det mye, men det lå hele tiden under at det var et målbevisst arbeid for å få universitetsstatus. Det er derfor jeg hevder at Universitetet i Stavanger er eldre enn fem år.

Jervell er spent på fortsettelsen til UiS.

– Den videre utviklingen er ikke bare avhengig av penger. Det dreier seg om forskningsarbeidet i fremtiden, som må omorganiseres. Forskningsarbeidet i universitetssektoren har vært konsentrert om enkeltindivider og spesifikke fagområder. I fremtiden må forskningsarbeidet organiseres i team på tverrfaglig grunnlag og settes inn i en større samfunnsmessig sammenheng med større samfunns ansvar.

– I dagens situasjon i universitetssektoren legges det stor vekt på undervisningen. Det går ut over forskningen. Det kan være en tanke å flytte forskningen ut fra universitetene og over i nye vitenskapelige akademier, mens universitetene blir rene undervisningsinstitusjoner. Dette er en problemstilling som universitetene etter min mening må vurdere nærmere, sier Jervell.

Jacob Jervell har tilbrakt store deler av sitt akademiske liv ved Universitetet i Oslo.

– Forskjellen på UiO og UiS?

– Forskjellen er selvsagt at UiO er så mye større enn UiS med 30 000 studenter. Samtidig er det uoversiktlig. Tradisjonen sitter fast, og det er vanskelig å bryte den innen forskning. På den bakgrunn åpner det seg større muligheter for UiS. UiO er opptatt av å holde det gående, mens UiS har større frihet og mulighet til å våge. Det er ikke bundet av historien som UiO nødvendigvis er.

– UiS om ti år?

– UiS kan gå i spissen for å skape de nye universiteter med en ny forskningsorganisering. UiS trenger ikke bli så mye større. Det er kvaliteten det kommer an på, ikke størrelsen.

Teologen med prekenforbud
Teologen Jacob Jervell, som har sine spesialfelt i de første kristne, Det nye testamentet og jødedommen, har satt meget synlige spor etter seg i Norge og kommer sannsynligvis aldri fra betegnelsen liberal teolog.

– Liberal er for meg et ord som ikke betyr noe. Det brukes mer som et skjellsord. Men det er klart at dette blir forbundet med
homoliberal. Jeg gikk i et innlegg i Verdens Gang i 1972 inn for homofilt partnerskap, eller som jeg kalte det: ekteskapslignende
forhold, og ut fra reaksjonene som fulgte, trodde jeg omtrent at jeg skulle bli drept. I dag deler mer enn halvparten av bispekollegiet min oppfatning, forteller Jervell.

Det sier noe om en utvikling, men det tok nesten førti år før Jervell fikk følge i sitt syn på dette temaet. Men selv om majoriteten av bisper deler Jervells syn, er det langt fra alle deler av kristenlivet i Norge som er enig.

– Jeg har dårlig ord på meg i deler av den norske kirken. Jeg er mer anerkjent utenlands. På den annen side blir jeg nå invitert til steder som det var utenkelig å bli invitert til tidligere. Jeg har fortsatt prekenforbud i enkelte kirker. Men det å bli avvist og nektet betyr at du blir hørt, og ikke alle blir det. For hver gang jeg blir nektet å tale, får jeg ti nye invitasjoner.

Derfor er det grunn til å regne med at det vil hagle med nye invitasjoner til Jervell. Samtidig med at han var i Stavanger for å bli æresdoktor ved UiS, ble han droppet som foredragsholder i IMI-kirken i Stavanger uten å få en nærmere forklaring.

– Det har skjedd før, og jeg tar det til etterretning, sier han.

Det ble en sterk regional debatt omkring utnevnelsen av Erling Pettersen som ny biskop i Stavanger, særlig på bakgrunn av den nye bispens liberale syn på homofili.

– Det er et meget fint valg at Erling Pettersen blir ny Stavanger-biskop. Han er en dyktig og begavet mann, flink med mennesker og åpen. Ingen kan komme og ta ham til inntekt for seg. Det er en person som har alle forutsetninger for å bli en folkebiskop. Synet på homofili har ikke noe med lære å gjøre. Det er et etisk spørsmål, mener Jacob Jervell.

Viking-entusiast
UiS’ nyslåtte æresdoktor har som kjent en meget sterk regional forankring.

– Jeg ble en gang introdusert i et møte i det katolske forum i Stavanger som en ekte siddis, som om «eg e fydde på Straen». Men jeg måtte gi beskjed om at jeg ikke er en siddis. Jeg hadde oppvekst i Stavanger fra 1932 til 1940 fordi min far Sverre Jervell var prest her. Jeg bodde i Stavanger fra jeg var åtte år til jeg var femten, bodde i Møllegaten og gikk på Solvang skole. Det gir ingen status som siddis, men jeg har et kjærlighetsforhold til Stavanger.

– Det er utrolig å se hva som har skjedd i Stavanger. I dag fremstår Stavanger som den mest innovative regionen i landet. Det har skjedd en enorm utvikling i næringsliv og kultur. Men det blir for lettvint bare å skylde på oljen. I mange andre oljebyer har det ikke skjedd en tilsvarende utvikling. Det er ikke et spørsmål om å ha olje, men om hvordan oljen er brukt i en samfunnsmessig sammenheng. En venn av meg har sagt at om hundre år er Stavanger hovedstaden i Norge. Det vil jeg gjerne se før jeg tror det, humrer Jervell.

Jacob Jervell snakker til tross for sitt kortvarige opphold i Stavanger en dialekt som kan minne om en oppvekst i Eiganes-strøket, unnskyld, Egenes-strøket.

– Jeg snakker selvsagt mer stavangersk når jeg er i byen, men jeg vet ærlig talt ikke helt hvorfor. Jeg har bodd på mange steder i landet. Det skyldes kanskje musikken. Jeg vokste opp i Storækres guttekor. Det har satt sine spor.

Det er avslutningsvis umulig å komme utenom Jervells Viking-tro.

– For meg er Viking laget. Jeg har vært medlem siden 1935. I min tid i Stavanger led byen av et slags mindreverdighetskompleks. Viking ble et eksempel på at det var mulig å nå toppen.

Jervells Viking-tro er ekstrem. Han er ikke tilsnakkende hvis Viking taper.

– Jeg leser mandagens aviser, men jeg hopper over sportssidene.

Det betyr at Jervell i år har fått god trening i å hoppe over sportssidene. Men hans Viking-tro har smittet over selv på barnebarna.

– Jeg har et barnebarn som bor i Bærum, går på Bekkestua skole og holder med Viking. Han har til og med fått hele klassen midt i Stabæk-land til å heie på Viking.

– Det kalles indoktrinering.

– Det gjør det, smiler Jervell meget bredt.

Genetisk nåde
Jacob Jervell har til tross for sin høye alder holdt nærmere femti foredrag i året, skrevet bøker og fått mange tilbud fra store forlag om å skrive nye. Det er ingenting å si på den fysiske formen. Han nærmest småløp opp trappen til podiet i Tjodhallen under femårsjubileet til UiS.

– Alderdommen er ikke rettferdig. Nå begraver jeg mine samtidige kolleger og går i begravelser til mine tidligere studenter. Det må være den genetiske nåden som ligger bak min alder. Min mor ble nærmere hundre. Vi har vært en søskenflokk på ti med en gjennomsnittsalder på 89.

– Nå er det slutt på å ta på meg nye oppdrag. Jeg slutter før jeg blir bedt om å slutte.

Men kanskje rekker han å holde en gjesteforelesning på UiS om Jesus som historisk person som en gjenytelse for æresdoktortittelen?

TEKST: Egil Rugland
FOTO: Elisabeth Tønnessen


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (08.12.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Æresdoktor Jacob Jervell. Fotograf: Elisabeth Tønnessen
SPREK DOKTOR: Jacob Jervell fikk æresdoktortittelen på femårsdagen til Universitetet i Stavanger. Teologen mener UiS kan gå i spissen for å skape de nye universiteter med en ny forskningsorganisering hvor tverrfaglige team må ta større samfunnsansvar gjennom sin forskning.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER