Lidenskap for drama


Lidenskap er selvfølgelig et ord vi skal være forsiktig med å bruke. Men i tilfellet førstelektor Anna S. Songe-Møller føler vi oss på sikker grunn. Hun har en brennende interesse for drama som læringsform.

Men vi drister oss til å gå en smule videre. Anna S. Songe-Møller er til og med en kvinne med pasjoner. Tre ganger har hun vært prosjektleder for mysteriespillet Pasjon. Det begynte i 2000.

Det er derfor nærliggende å høre med dramapedagogen om hun vil ta seg nær av denne lidenskapelige omtalen.

– Vet du hva?

– Nei.

Nå går Anna S. Songe-Møller tilbake til 17. januar 2005. Hun var konferansier under åpningen av Universitetet i Stavanger med kong Harald som interessert tilhører på første benk.

– I talen min siterte jeg fra kong Olavs siste nyttårstale. Der het det: Der hvor lidenskapen råder, vil store ting skje. Det har heldigvis skjedd store ting i Anna S.

Songe-Møllers liv. Noe er til og med prisbelønt. Under semesteråpningen på UiS i høst fikk dramamiljøet – som foruten Songe-Møller består av Anne Karin Fotland, Jorunn Melberg, Karin B. Bjerkestrand og Aud Berggraf Sæbø – Stavanger Forums formidlingspris. Prisen var historisk fordi det var første gang at et fagmiljø ble tildelt denne æren.

– Det var kjekt å få prisen. Det må være en inspirasjon for andre fagmiljøer, for dette dreier seg om å gjøre hverandre gode. Det kan faktisk ligge i bunnen for den videre utviklingen ved UiS: La oss gjøre hverandre gode på tvers av fakultetsgrenser!

Ville tidlig bli lærer

Anna S. Songe-Møller snakker et klingende stavangersk helt upåvirket av at hun er født i Bjørn Eidsvågs hjembygd Sauda. Men det satte sine spor. For hvor i Stavanger bosatte familien seg etter utflyttingen fra Sauda? I Saudagaten på Storhaug.

På Storhaug skole fikk hun allerede i barneskolen klart for seg at det var lærer hun skulle bli, mens andre drømte om å bli flyvertinne eller brannmann.

– Jeg hadde to kvinnelige lærere som var så inspirerende og dyktige at jeg bestemte meg sporenstreks for å bli lærer. Veien mot det forjettede læreryrket gikk via Kongsgård skole på reallinjen.

– Det ble et første møte med matematikkens problemorienterte undervisning. Det var en utdanning som utviklet kreativitet. Men hun fikk også en annen viktig erfaring. I engelsktimene møtte hun en kvinnelig lektor som lo høylytt hver gang uttalen var feil.

– For meg ble det et eksempel på hvordan undervisning ikke skulle gjøres. Det tok meg tretti år å overbevise meg selv om at jeg mestret engelsk. Først da kunne jeg reise ut i verden til Afrika og drive internasjonalt arbeid.

Denne mobbeopplevelsen ble en rettesnor for hennes egen pedagogiske virksomhet.

– Jeg lærte at jeg aldri skulle latterliggjøre andre mennesker. Det er grunnleggende for min egen personlighet å møte andre mennesker med respekt. Du skal bortimot elske elever og studenter betingelsesløst for den personen de er.

Hjalp Mia

Songe-Møller ble lærerskoleutdannet i Elverum lærerskole og tok mellomfag ved Norges idrettshøgskole. Hun spesialiserte seg i drama og tok hovedfag ved Universitetet i Trondheim. I tillegg tok hun grunnutdanning i psykodrama ved Norsk Psykodrama Institutt. Hun omtaler en del møter gjennom livet som skjellsettende. Ett var møtet med Eva Røine, som av alle ting ble den første Miss Norway i 1952, men som innen norsk drama først og fremst er kjent som psykodramaets mor. Da Songe-Møller fikk en lærerstilling på Hartvig Nissen gymnas i Oslo ble hun en del av magisteroppgaven til Eva Røine.

– Hun utforsket myten om at relasjonen mellom lærer og elev er en konflikt. Konflikten mellom lærer og elev måtte brytes. Det har jeg selv prøvd å leve etter. Konfliktsituasjonen minner om en undertrykkingssituasjon. Det er en form for maktrelasjon som må brytes på linje med forholdet mellom lege og pasient, og mellom leder og ansatt, for den saks skyld. Det viktige er ikke hva vi gjør, men hvem vi er som mennesker.

Denne leveregelen har preget dramapedagogen, og det er nok av eksempler. Mia Gundersen skriver i sin bok at hun var en underyter på skolen grunnet mobbing. Men i norsktimene med Songe-Møller, hvor drama og rollespill ble brukt, kom Gundersens talent helt til sin rett, noe som igjen gjenspeilte seg i hennes prestasjoner og karakterer i faget.

– I drama starter alle med blanke ark uansett om de er vurdert som skolesterke eller skolesvake. Det gjelder å finne læringsformer som kan utløse  læringspotensial i ethvert menneske.

Drama i undervisningen

Anna S. Songe Møller ble ansatt ved Høgskolen i Stavanger i 1986 og er nå førstelektor i drama ved Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk. Hennes mål med drama i undervisningen er å gi elever og studenter kunnskap og tro på seg selv.

– Men det viktigste er å erfare at å lære er bra. Hvis et barn tror at matte er vanskelig og umulig, må vi svare på det gjennom å tilby ulike undervisningsmetoder. Det nytter ikke å bruke mer av den samme metoden som ikke fører til læring. Vi må alltid ha som utgangspunkt at alle er tenkende, handlende og følende mennesker, og at barn har forskjellige forutsetninger for læring. Noen er sterkere visuelt, andre er sterkere på det auditive, og noen er sterkere på det kinestetiske. For å tilegne oss ny kunnskap må vi av og til bruke alle disse uttrykksformene. De fleste lærer best gjennom det de har sett og erfart. Har du lært å sykle, har du lært det for alltid. Kunnskap kun formidlet gjennom ord har en tendens til å gå inn det ene øret og ut det andre. Du husker det som berører deg. Lærer du med hodet, kroppen og hjertet, sitter kunnskapen på en helt annen måte, forteller pedagogen. I hennes dramatimer bruker elevene og studentene sin estetiske kompetanse hvor stemme, kropp, intellekt og følelser blir tatt i bruk.

– Rollespill i undervisningen gir kunnskap. Elevene eller studentene i rolle kan ha både nærhet og distanse til fagstoffet, noe som så gir grunnlag for refleksjon og diskusjon, fremholder hun.

– I katastrofesituasjoner tar samfunnet i bruk dramaturgiske virkemidler når vi skal lære livsviktig kunnskap. Samfunnet har forstått det, men ikke skolepolitikerne.

– Bruk av drama i undervisningen utvikler både fagkunnskapen og personligheten. Vi får gode tilbakemeldinger fra studenter i dramastudiet som sier de nå forstår bedre pedagogikkens teorier.

Songe-Møller understreker at drama i undervisningen er en krevende metode, og som alle andre forutsetter den fagkunnskap.

– Jeg mener at undervisningstimer bør ha en slags form for dramaturgi hvor spenning, høydepunkt, tempo, rytme og dialog mellom elev og lærer finner sted. Det nytter ikke å formidle kunnskaper hvis ikke elevene er åpne for læring. Derfor gjelder det å stille de gode spørsmålene som kan åpne dørene til elevenes kunnskapslyst og vitebegjær.

Oppdrag i Afrika og Sandnes

I 2006 var Anna S. Songe-Møller ni måneder ved kunsthøgskolen i Bagamoyo i Tanzania. Oppdraget var å undervise i drama og lage tre teaterproduksjoner.

– Det var nettopp troen på min egen forandring og utvikling som drev meg. Det var en mulighet til å få innsikt i deres kultur og oppleve egenskaper vi ikke har. Afrikanerne gleder seg og morer seg over dagen i dag. De bekymrer seg ikke for morgendagen.

Hun selv og dramamiljøet ved UiS er sterkt inspirert av den brasilianske dramaturgen Augusto Boal som lanserte teaterformen de undertryktes teater. Denne formen ble også brukt under Tanzania-besøket.

– Det sentrale i denne teaterformen er at undertrykking må de undertrykte stoppe selv. De må ikke bli et objekt for andre. De må bli et subjekt og gripe inn. Det er en måte å bevisstgjøre folk når det gjelder hvordan de kan møte og konfrontere undertrykking uten selv å bli undertrykt.

I vårsemesteret var dramastudenter fra UiS på Sandnes læringssenter med fire forestillinger som hører til prosjektet Fra innvandrer til medborger. Forestillingene tok utgangspunkt i Augusto Boals teatermetode og involverte asylsøkerne på senteret. Karin B. Bjerkestrand og Anna S. Songe-Møller var prosjektledere.

– Lærerstudentene våre var både skuespillere og regissører, men det viktige var at elevene ved Sandnes læringssenter var med som skuespillere, forteller Songe-Møller.

– Asylsøkere må ha eksamen i norsk og samfunnsfag som et grunnlag for å søke om oppholdstillatelse. I den sammenheng er det å være skuespiller og spille teater sammen med våre studenter en god praksis. Vi bruker teater som konfliktløser. Jeg opplevde en høy grad av spontanitet og replikker tatt på sparket.

Tema for forestillingene på Sandnes var fire undertrykkingssituasjoner: i butikken, på bussen, på advokatkontoret og på skolen.

– Det er i slike situasjoner asylsøkere kan føle seg undertrykt. Budskapet er at de selv må stoppe undertrykkingen og ikke svare med undertrykking.

Annas Pasjon

I rekken av skjellsettende opplevelser for Anna S. Songe-Møller er det helt klart at mysteriespillet Pasjon hører med. Det var ikke bare en forestilling i Stavanger domkirke, prosjektet omfattet også ridderturnering, middelalderspill, etterklang, gjøglerparade, figurteater og flere skoleprosjekter. Nærmere to tusen aktører deltok: barn, ungdom, studenter, profesjonelle og amatører i skjønn forening. Så langt har mellom tjue og tretti tusen tilskuere sett eller opplevd Pasjon. Siden begynnelsen i 2000 har spillet blitt oppført i 2004 og 2008, og etter planen skal det bli en ny forestilling i 2012. Anna S. Songe-Møller har vært prosjektutvikler og kunstnerisk leder i alle årene – i 2000 og 2004 sammen med Mette Arnstad.

– For meg var det en drøm å realisere dette prosjektet. Det var helt spesielt å bruke Stavanger domkirke, landets eldste middelalderkirke, som scenerom. Rommet påvirket oss alle. Det rørte meg sterkt å se barn, ungdom, voksne og studenter, amatører som profesjonelle, yte sitt aller beste som korsangere, dansere og skuespillere. Under hver forestilling stod jeg bak en søyle og gråt. Det viktige er at det går an å sette seg mål og nå dem, selv om det tar tid.

Det hjelper også med pasjon og lidenskap.

Tekst: Egil Rugland

Foto: Elisabeth Tønnessen

 

 


Sist oppdatert av (05.10.2009)

Skriv ut artikkel print symbol