Fokus på miljøhistorie


Eva Jakobsson har nylig kommet tilbake fra den første verdenskonferansen i miljøhistorie. Hun er en av veteranene i et sterkt, men lite norsk historiemiljø som har satt fokus på teknologi og miljø. Miljøhistoriefaget er i ferd med å styrkes.

Verdens første verdenskonferanse i miljøhistorie ble nylig holdt i København og Malmø den 4. til 8. august. 560 forskere fra 45 ulike land deltok. UiS-forsker Eva Jakobsson som var med på å starte European Society for Environmental History (ESEH) for ti år siden, er henrykt.

– Jeg har aldri drømt om at det skulle bli så stort. Det var gledelig for meg å se så mange miljøhistorikere fra hele verden samlet her i Skandinavia.

Jakobsson var aktiv under konferansen hvor hun blant annet ledet og koordinerte priskomiteen for ESEHs pris for beste artikkel i Europeisk miljøhistorie 2007/2008. Prisen gikk til Dolly Jørgensen fra NTNU for en artikkel om avfallshåndtering i middelalderbyer.

– Temaet teknologi og miljø er ikke bare relevant for moderne tid. Det er viktig å ha både samfunnsvitenskapelige og historiske perspektiv på teknologi og miljø. Samfunnet og verden i dag er i en situasjon hvor miljø- og klimaspørsmålet daglig er på den politiske agenda. Det er derfor viktig å sette dette i et historisk perspektiv for å forstå hvordan disse problemene har oppstått, forklarer Jakobsson.

Neste verdenskonferanse skjer om 5 år.

Fortellinger om vannet
I vår har Jakobsson sittet ved Center for Advanced Study (CAS) i Oslo for å arbeide med vannets historie. Hun har forsket på hvordan menneskene har behandlet vannet fra middelalderen og framover. På konferansen hadde hun innlegget ”Narratives about the river and the dam” som bygger på en artikkel presentert på siste års Utstein-seminar og trykt i Technological society – multidisciplinary and long-time perspectives (Hauken, Å. Dahlin (ed) Stavanger 2008).

– Artikkelen handler om hvordan miljøhistorikere har gitt ulike fortellinger om elvenes historie. Jeg diskuterer hvordan ulike diskurser former ulike fortellinger om elvers historie og kommer med en kritikk av en postmodernistisk miljøhistorie. Det er jo slik at det finnes mange fortellinger om en og samme historie, samtidig kan vi ikke si at alle fortellinger er sanne. Men om man som postmodernistene mener at alt vi gjør med naturen har lik verdi, så oppstår et etisk dilemma. Dette er noe alle historikere må forholde seg til, forklarer Jakobsson.

Styrker norsk miljøhistorie
Jakobsson er en av veteranene blant miljøhistorikerne i Europa. Hun har selv sittet i styret for ESEH og nå har hun vært med på å sette sammen et aktivt arbeidende styre med en nordisk representant, Finn Arne Jørgensen fra NTNU.

– De få miljøhistorikerne i Norge har vært viktigere i en internasjonal sammenheng enn i en norsk sammenheng. Norske historikere har generelt vært lite interessert i miljøets historie og i internasjonalt samarbeid. Dette viser en internasjonal evaluering av det norske historiefaget. Det er også slik at den svenske og finske miljøhistoriske forskningen er mye sterkere enn den norske. At vi nå får en ny representant i ESEHs vil styrke den lille, men aktive gruppen av miljøhistorikere i Norge, forteller Jakobsson.

– For et universitet som satser på teknologi og fornybar energi, så er det miljøhistoriske perspektivet veldig viktig. Så lenge mennesket har samvirket med naturen, kan man skrive miljøets historie, forklarer Jakobsson.

Les mer om miljøkonferansen.

 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (20.08.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Miljøhistorikere.
MILJØHISTORIKERE SAMLET: Miljøhistorikere fra hele verden møttes til konferanse tidlig i august.
Eva Jakobsson.
VANNETS HISTORIE: I vår har UiS-forsker Jakobsson sittet ved Center for Advanced Study (CAS) i Oslo for å arbeide med vannets historie.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER