To patentsøknader fra UiS innen fornybar energi


Universitetet i Stavanger har sendt inn to søknader om patent på området fornybar energi. Det gjelder professor Arnfinn Nergaard ”Gyrostabilisert vindturbin”, og professor Ove T. Gudmestad ”Offshore windmill and method of installation or maintenance”.

Patentsøknadene er sendt via kommersialiseringsselskapet Prekubator i iPark, som ble etablert i 2002 som et Technology Transfer Office. Prekubator TTO har etablert en modell som har gitt god uttelling i form av tunge, gode kommersialiseringsprosjekter på et kvalitativt høyt nivå i nasjonal sammenheng.

Begge prosjektene sorterer under Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM).

- Innen fornybar energi er vind den hurtigst voksende bidragsyter, sier professor Arnfinn Nergaard. For oss bør fornybar energi være synonymt med vind, og mange av fremtidens vindturbiner kommer til å stå i sjøen på faste eller flytende konstruksjoner. Per i dag finnes det et fåtall pilotprosjekter på området flytende vindturbiner. Derfor er dette en industri som er inne i en kreativ fase.

Nå har Nergaard selv tydeligvis vært inne i en kreativ fase tatt i betraktning av at det bare tok to måneder fra ideen om gyrostabilisert vindturbin ble omsatt i patentsøknad.

Nergaard har døpt konseptet gwind (gyrovind).

Stabilitet

- Hovedideen bak søknaden er at all masse som roterer, roterer i horisontalt plan, forklarer Nergaard. En gyrostabilisert vindmølle eller vindturbin vil redusere virkningen av ytre krefter på konstruksjonen og stå stødigere og mer stabilt i forhold til rulling og stamping. Nå er hensikten å utvikle et optimal design med hensyn til bevegelse og krefter.

- Det vi nå gjør er å bruke vår kompetanse fra offshore petroleum og overføre den til en ny industri. Innen offshoreområdet har vi lært om konstruksjoners formgiving og oppførsel under havforhold. Nå kan vi bruke denne kompetansen på å utvikle fremtidige installasjoner som vindturbiner.

- Det er ingen tvil om at fornybar energi basert på vind har et stort potensial. Dette kan bli den fjerde store maritime industrien i Norge etter fisk og oppdrett, shipping og transport, og petroleumsindustrien, sier Arnfinn Nergaard.

Professor Ove T. Gudmestad har lang fartstid i StatoilHydro bak seg innenmarin teknologi. Han var tidligere professor II på UiS, men gikk over i full stilling som professor i marin teknologi 1. september 2008.

- Jeg har sett nærmere på å muligheten for å anvende marin teknologi som brukes innenolje- og gassplattformer til andre energiområder som vindkraft, sier Ove T. Gudmestad som har med sjefingeniør John Grønli på prosjektet..

Ny metode

- Ideen bak prosjektet mitt er å utvikle en ny metode for enklere og rimeligere maritime systemer for faste og flytende vindmøller til havs, sier Ove T. Gudmestad, som har brukt noen måneder på å utvikle ideen.

Patentsøknaden til Gudmestad gjelder flytendevindmøller, men det er også planer om å sende inn en patentsøknad på et senere tidspunkt som også gjelder for faste vindmøller til havs.

- Metoden innebærer også enklere og rimeligere måter å montere og vedlikeholde vindmøllene. I dag er det mye utstyr som er nødvendig i denne fasen, og det må være en stor fordel å slippe det voldsomme utstyret. Dette vil også bidra til å redusere kostnadene som er forbundet med vindmøller til havs.

Vind som energiform er allerede en del av undervisningen på Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM)

- Vi dekker et bredt fagområde på instituttet, og hele eksamen i marin teknologi på masternivå i år gjaldt vindmøller sier Ove T. Gudmestad, som ser frem til å presentere flere detaljer etter at patentsøknaden er i havn.

Spennende

- Vi ser på disse patentforslag som et spennende og faglig sett nytt FoU tema fra UiS knyttet til fornybar energi, sier seniorrådgiver Gunnar Kleppe, Prekubator TTO. Ideene som her fremmes kommer fra erfarne forskere/oppfinnere med lang industrierfaring fra offshore petroleumsaktivitet, og det er tydelig at denne erfaring nå bygges inn i de ideer som det her søkes patent på.  Kvalitetsmessig vurderer vi at patentforslagene har god oppfinnerhøyde og gjennom patentsøk har vi ikke funnet eksisterende patenter (såkalt prior art) som åpenbart vil kunne blokkere for en innvilgning av patentene.

- Vi legger nå planer for hvordan ideene skal presenteres for relevant industri som har flytende vindmøller i sin portefølje, og vi vil bruke en del ressurser på å få dette til slik at det mest sannsynlig kan resultere i lisensavtaler der oppfinnere og UiS bør kunne få en royaltysats, sier Gunnar Kleppe.

Tekst: Egil Rugland


Sist oppdatert av (09.06.2009)

Skriv ut artikkel print symbol