Pionersykepleier fram i lyset


Universitetslektor Kristin Kavli Adriansen ved sykepleierutdanningen på Universitetet i Stavanger har gravd fram historien om den norske sykepleieren Elisabeth Fedde (1850–1921). Fedde er kjent og verdsatt i USA for sitt arbeid på slutten av 1800-tallet.

Kavli Adriansen er selv utdannet sykepleier fra samme institusjon som Elisabeth Fedde – det som i dag kalles Lovisenberg diakonal høgskole. Til daglig underviser hun blant annet om pionersykepleieren i fagområdet sykepleiehistorie ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Universitetslektoren synes det er flott å kunne løfte fram Fedde og det hun stod for for sine studenter på sykepleieutdanningen ved UiS.

En morgen i 1999 leste Kristin Kavli Adriansen Stavanger Aftenblad og ble sterkt grepet av en artikkel om Elisabeth Fedde, en norsk pionersykepleier Adriansen aldri hadde hørt om. Så grepet ble hun at hun noen år senere fullførte en master i sykepleiervitenskap som handlet om nettopp Elisabeth Fedde. Og med den fikk Adriansen antatt et vitenskapelig essay i Norwegian-American Essays 2008 "Migration and Memory" med tittelen: Sister Elisabeth Fedde: A Light of Hope to Sick and Needy Immigrants in New York City.

I dette essayet formidler Adriansen historien om diakonissen og sykepleieren som ble født i Feda i Vest-Agder og som hadde sterke bånd til Rogaland. Etter å ha tilbrakt 13 år av sitt virke i USA reiste hun tilbake til Norge og giftet seg – 46 år gammel – med bonden Ole Andreas Slettebø. Hun bodde på Slettebø ved Egersund fram til sin død i 1921.

Sykepleier nummer 71
Elisabeth Fedde var blant de første som ble utdannet sykepleier og diakonisse i Kristiania i 1870 årene. Hun er skrevet inn som nummer 71 i skoleprotokollen på Diakonissehuset.

– I Norge hadde hun mange tjenesteoppgaver, blant annet i Tromsø. Men det er særlig arbeidet i USA som ruver etter henne. I 1882 ble hun av sjømannsprestene i Brooklyn og fru konsul Anna Børs (1832–1915) bedt om å komme til New York for å tjenestegjøre som diakonisse og sykepleier blant norske sjøfolk og immigranter. Her maktet hun på kort tid å organisere hjemmesykepleie, fattigpleie, barneomsorg, besørge arbeid for nyankomne emigranter, forteller Adriansen.

Institusjonsbygger og ideolog
Fedde var en institusjonsbygger. Hun var et meget viktig og kjærkomment bindeledd for skandinaviske pasienter på amerikanske sykehus, og hun sto i spissen for opprettelsen av The Norwegian-Lutheran Deaconess Home and Hospital, som ble grunnlagt så tidlig som i 1885. Dette ble etter hvert utvidet og fusjonerte med andre sykehus til dagens Lutheran Medical Center i Brooklyn. Elisabeth Fedde bidro også sterkt til opprettelsen av et diakonissehus og sykehus i Minneapolis.

– Hennes arbeid er kjent og verdsatt i USA den dag i dag. Hun har hatt stor betydning, ikke bare som institusjonsbygger, men også som ideolog. Hun talte pasientenes sak. Slik er hun en inspirasjonskilde. Hun lot alltid hensynet til de syke gå først og det gjorde at hun også la seg ut med en del av sine mannlige overordede, særlig de med teologisk bakgrunn, forteller Adriansen.

Søster Elisabeths pragmatiske holdning tillot henne å benytte seg av de sykehusene som var best for pasientene og ikke de foreskrevne lutherske sykehusene. Dette var uhørt på den tiden og ble en stor sak, som blant annet falt det lutherske norsk-miljøet tungt for brystet.

Kjendis med sterk stemme
Fedde brøt i manges øyne med datidens kvinnesyn og ble dermed også kontroversiell. Luthersk underordningsteologi preget samfunnet blant de norske. Dette innebar at kvinner generelt skulle ha en mer tilbaketrukket posisjon i det offentlige liv. Elisabeth Fedde derimot, var både synlig og tydelig. Arbeidet medførte at hun nærmest fikk ”kjendisstatus” og ble fulgt med argusøyne av mange i det norske miljøet i Brooklyn.

Fedde hadde mange fighter med øvrigheten. Hun mente blant annet at de norske sjømennene som døde og ble begravd i New York, skulle få en mer verdig begravelse enn fattigkirkegården.Det var hun som sørget for verdige begravelser for de norske sjømennene, forteller Adriansen.

– Hva ville Fedde ha tatt tak i hvis hun hadde levd i dag?

– I dag står vi også massivt overfor migrasjon: innvandring og asylsøkere. Det er utfordrende, men det er også noe allment å komme fra det kjente og møte det ukjente. Hvordan møter vi i dag mennesker som dette gjelder for? Her tror jeg søster Elisabeth ville ha funnet praktiske løsninger og vært synlig i asyl- og innvandrerdebatten. Hun ville ha frontet at man skal se mennesket ikke bare som en asylsøker, men som et individ som må møtes med nestekjærlighet. Jeg tror hun ville ha latt sin røst høres, sier Adriansen.


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (22.04.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Elisabeth Fedde
SYKEPLEIER MED SUKSESS: Da Elisabeth Fedde i 1896 tok avgjørelsen om å forlate USA kunne hun se at strevet hadde gitt resultater: sykehus, fattigpleie og hjemmesykepleie, samt at utdanningen av nye diakonisser viste en oppadgående kurve.
Kristin Adriansen
GIR INNSIKT: – Historien om Elisabeth Feddes liv gir innsikter i sykepleiens historiske betydning. Men den bringer også med seg noe allment: omsorgens betydning for oss mennesker, redselen for å bli overlatt til ensomhet og fortvilelse når alt er fremmed, håpet som skapes når noen bryr seg, forklarer universitetslektor Kristin Kavli Adriansen som underviser i fagområdet sykepleiehistorie ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER