Unge er tause om religion


Til tross for at religion har fått økt oppmerksomhet etter 11. september, og at offentligheten er full av religiøse spørsmål om saker som hijab og blasfemiparagraf, så synes ikke ungdommen at religion er særlig viktig. Dette kommer fram i et større EU-prosjekt hvor blant annet forskere ved Universitetet i Stavanger har intervjuet over 800 norske ungdommer om deres forhold til religion.

Terrorhendelsen i New York i 2001 var noe av bakgrunnen for at EU ga penger til et stort forskningsprosjekt om ungdom og religion i Europa. Universitetet i Stavanger har vært med i EU-prosjektet, hvor ungdommer i Norge og sju andre land deltok i en spørreundersøkelse om deres forhold til religion og religionsundervisning i skolen. Størstedelen av ungdommene forteller at de ikke har en religion, og at religion ikke er viktig for dem. De forteller også at det blir snakket lite om religion hjemme.

– Ungdom diskuterer ikke religion. De synes det er for kjedelig. De ønsker heller å snakke om for eksempel musikk og sport eller andre fritidsinteresser. De snakker selvfølgelig også om gutter og jenter, men de prater sjelden eller aldri om religion, forteller religionsforsker Marie von der Lippe ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med førsteamanuensis Geir Skeie ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger har hun stått bak den norske delen av spørreundersøkelsen der rundt 800 norske ungdommer i 14–16-årsalderen har svart. Elevene som har deltatt, er fra skoler i Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bergen og Oslo. Von der Lippe har også gjort kvalitative dybdeintervjuer av 20 ungdommer, både religiøse og ikke-religiøse.

Undersøkelsen viser at identiteten for mange ligger i interessene deres, ikke så mye i livssynet. Dybdeintervjuene viser samtidig at de muslimske elevene er mer stolte over å være troende, mens de kristne underkommuniserer sin egen religion.

– Hvis de skal beskrive seg selv, er det heller som hip-hop-ere eller fotballspillere. Det er også dette som gir kredd på skolen.
Du kommer ikke trekkende med at du er kjempekristen, sier von der Lippe.

Hun påpeker videre at muslimske gutter kan både være muslim og god i fotball på en gang, og legger ikke skjul på sin religiøse identitet, mens mange kristne opplever det som stress å møte nye mennesker og har behov for å dempe ned sin kristne identitet.

Kulturkristne
Nesten halvparten – 44 prosent – av de spurte norske ungdommene svarer at religion er «absolutt ikke viktig» eller «ikke viktig» for dem. 28 prosent svarer at religion er «verken viktig eller uviktig», og 28 prosent svarer at religion er «viktig eller veldig viktig».

– Dette viser at for den aller største andelen av de spurte er religion ikke viktig i det hele tatt, mens for en liten gruppe er religion svært viktig, konstaterer von der Lippe.

265 av de norske elevene erklærer at de er kristne, mens 57 har krysset av for at de er muslimer. På spørsmål om de tror på en Gud, svarer 40 prosent at de ikke tror på en Gud, 33 prosent at de tror på en Gud, mens 20 prosent tror at det finnes en slags ånd eller livskraft.

– Når de som har krysset av for at de er kristne, får et personlig spørsmål om troen på Gud, svarer en hel del at de ikke tror på Gud. De kaller seg kristne selv om de ikke er oppdratt eller opplært i en kristen tradisjon og ikke har noe klart gudsbilde. De er såkalt kulturkristne, forklarer von der Lippe.

Hun tolker dette slik at muslimene har et nokså klart og entydig gudsbilde, og hun påpeker at muslimene praktiserer religion oftere og mer enn de kristne medelevene sine. De ber, leser i Koranen og går i moskeen. Religionen har rett og slett større betydning i livet deres enn det som er tilfellet for mange av de kristne.

Uprøvd toleranse
Undersøkelsen viser at ungdom i Norge har høy toleranse overfor det religiøse og det flerkulturelle, men denne toleransen er ikke nødvendigvis utprøvd i det praktiske liv.

– Selv om mange ungdommer vokser opp og lever i et flerkulturelt miljø, er de flestes befatning med det flerkulturelle Norge kanskje en eller to minoritetselever i klassen. De står ikke i det multikulturelle til daglig, så toleransen er ikke prøvd, påpeker von der Lippe. I intervjuene sine registrerte hun holdninger som «det er greit med muslimer, men jeg kjenner ikke så mange» og «det er greit at du er muslim, men vi gidder ikke snakke om religion».

Både spørreundersøkelsen og intervjuene viser at muslimsk ungdom er mer tolerant enn sine kristne klassekamerater. Det er også slik at de elevene som sier at religion betyr mest for dem, også er de mest tolerante overfor andres religion.

– Mens muslimsk ungdom gjerne kaller sine kristne klassekamerater for «kristne brødre», er unge kristne langt mer skeptiske til de muslimske ungdommene. Dette sier kanskje noe om hva som vektlegges hjemme, ettersom det kommer
så umiddelbart fram hos de unge elevene, mener von der Lippe.

– Hvis de skal beskrive seg selv, er det heller som hip-hop-ere eller fotballspillere. Det er også dette som gir kredd på skolen.
Du kommer ikke trekkende med at du er kjempekristen

Heller livsspørsmål
De forskjellige europeiske landene har ulike tradisjoner og har løst religionsfaget svært ulikt. England har et lignende RLE-fag som i Norge, Spania og Tyskland har fortsatt en konfesjonell modell for religionsundervisning, og i Frankrike lærer ikke elevene om religion i et eget religonsfag, men i fag som historie og fransk.

Til tross for disse forskjellene viser undersøkelsen at det er påfallende likheter over hele Europa. Unge snakker ikke gjerne om religion, det er andre ting som er mer interessant. De er likevel opptatt av livsspørsmål, men de har ikke samtaler om det hjemme eller med andre elever på skolen. De grubler mye for seg selv. For eksempel tenker de på gjenfødelse, på livet etter døden og på hva de skal bli når de blir store. Eksistensielle spørsmål i ulik grad. De unge ønsker å snakke mer om generelle livsspørsmål uavhengig av religion og livssyn.

– Dette er noe man ser i flere land i Europa. Samtidig viser det seg at lærere har svært ulike forutsetninger for å mestre slike utfordringer. Mange steder er det svak tradisjon for å trekke livsspørsmål inn i skolens religionsundervisning på en måte som er inkluderende og går på tvers av ulike religioner og livssyn. Elevene legger stor vekt på at det må være en trygg og likeverdig atmosfære i klasserommet for at de skal være villige til å dele livsspørsmålene sine med hverandre, forklarer Geir Skeie.

Han legger til at dette krever faglig dyktige lærere som kjenner elevene sine godt, og som er gode i klasseromsledelse.
Både von der Lippe og Skeie påpeker at endringene som er gjort i læreplaner for religionsfaget i Norge det siste året, er helt i tråd med det ungdommene selv tenker faget skal dreie seg om. De unge har svart på en undersøkelse som bekrefter at endringene i faget er veldig på linje med det ungdommene selv ønsker: et fag hvor de kan lære om religion og ikke av religion.

Vil du vite mer?
Geir Skeie, Institutt for kultur- og språkvitenskap UiS, tlf.: 51 83 14 66, e-post: geir.skeie@uis.no
Marie von der Lippe, Institutt for kultur- og språkvitenskap UiS, tlf.: 95 79 66 45

EU-prosjektet REDCo
Religion in Education. A Contribution to Dialogue or a factor of Conflict in transforming societies of European countries – har hatt som mål å få bedre innsikt i hvordan folk med forskjellig religiøs, kulturell og politisk bakgrunn kan leve sammen i Europa. Metoden har vært å undersøke hva europeisk ungdom mellom 14 og 16 år synes om religion og om religions-undervisningen i skolen. Man har også sett på samspill i klasserommet og på religionslærerrollen. Universitetet i Stavanger har deltatt sammen med store universiteter i Spania, Frankrike, Nederland, Tyskland, Russland, Estland og England. Prosjektet startet i 2006 og avsluttes våren 2009.

TEKST: Karen Anne Okstad
FOTO: Erling Hægeland


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (25.03.2009)

Skriv ut artikkel print symbol
Klasse 8C på St. Svithun ungdomsskole er en flott gjeng. FOTOGRAF: Erling Hægeland
IKKE INTERESSERT I RELIGION: Klasse 8C på St. Svithun ungdomsskole i Stavanger har ikke deltatt i undersøkelsen om religion som denne artikkelen handler om, men snakker sannsynligvis mer om sine interesser enn om religion hvis de ligner elevene som har vært med på undersøkelsen.
EU-forskere.
EU-FORSKERE: EU-prosjektet REDCo inkluderer forskere fra åtte EU-land i tillegg til Norge. Fra venstre: Wolfram Weisse, universitetet i Hamburg; Pille Valk, universitetet i Tartu, Estland; Geir Skeie, UiS, Norge; Aurora Alvarez Veinguer, universitetet i Granada, Spania; Robert Jackson, universitetet i Warwick, England; Siebren Miedema, Det frie universitetet i Amsterdam; Vladimir Fedorov, St.Petersburg Statsuniversitet (Dan-Paul Jozsa, universistetet i Münter, Tyskland var ikke til stede da bildet ble tatt).
Marie von der Lippe og Beraud
KOMPARATIV FORSKNING: Stipendiat Marie von der Lippe ved UiS har intervjuet norsk ungdom, mens hennes franske kollega Celine Beraud har intervjuet fransk ungdom. De fant mange likhetstrekk mellom ungdommen til tross for landenes ulike praksis med religion i skole og offentligheten.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER