Frykter at hjelpetiltak forlenger finanskrisen


Et stappfullt auditorium hørte dagens forelesning av Finn Kydland, nobelprisvinner i økonomi og professor II ved Universitetet i Stavanger. Han er skeptisk til amerikanske myndigheters håndtering av finanskrisen.

Først og fremst mener professoren at milliardpakkene som skal deles ut til kriserammede næringer er feilslått politikk. Han vil heller ha tiltak som støtter en dreining over på mer fremtidsrettet industri.
– Det jeg er redd for, er at staten i USA i sin desperasjon gjør tiltak som bidrar til å forlenge depresjonen. Jeg har inntrykk av at myndighetene har trykket på panikknappen uten å vite helt hva alle pengene skal brukes til, sa Kydland

Lite gjennomtenkt
Økonomiprofessoren hevdet at selv om den kortsiktige renten blir satt ned, hjelper ikke dette industri som skal investere 10-20 år fram i tid for å skape ny vekst.
– Kortsiktige tiltak kan ha en veldig negativ innvirkning på lang sikt. Min mening er at disse redningspakkene ikke har vært særlig nøye gjennomtenkt, sa Kydland.
Mange ble kanskje overrasket over at nobelprisvinneren i økonomi innledet med å snakke om helt andre ting enn penger. Han fortalte i stedet at han var på konsert med gitaristen Bjørn Berge i helgen, og deretter satt utover natta og så amerikansk fotball på tv.
–Grunnen til at jeg snakker om hverdagslige ting, er at jeg ikke har peiling på bankkrisen, sa Kydland til latter fra salen. 

- Ubetydelig
Professoren overrasket nok også ved å vise utviklingen i brutto nasjonalprodukt i forhold til trend. Den viser at selv den økonomiske nedturen etter 11. september 2001 var større enn dagens krise.
– Den nedgangen vi ser i 2008 er ganske ubetydelig, i forhold til det vi så i 1971 og 1983. Om den utvikler seg til å bli så alvorlig som disse, gjenstår å se. Men foreløpig er den ikke så alvorlig som for eksempel 2002 og resesjonen tidlig på 1990-tallet, sa rogalendingen, som nå bor i USA.
Ifølge økonomiprofessoren gjør mange lands regjeringer ofte de samme feilene når økonomien kommer ut å kjøre. Et vanlig tiltak er å redusere skattene for å få opp forbruket. Forskning viser at dette har svært liten effekt i praksis.

- Narkotisk virkning
– Konsumet øker hvis folk tror tiltakene vil være langsiktige. I USA snakker man om å redusere skattene midlertidig. Jeg tror det er en relativt trygg prediksjon å si at dette vil ha liten virkning. Hvis man vil gå den veien, må man i så fall gjøre det over tid, sa Kydland.
En annen gjenganger, er at man øker skattene på kapitalinntekt mens man verner skatt på inntekt. Dette er også ment som et midlertidig tiltak, men har en tendens til å bli permanent.
– Men når politikerne ser denne pengestrømmen komme inn, har det nesten en narkotisk virkning på dem. Da er det vanskelig å kutte dem ut.

- Gjør dumme ting
– Hva mener du amerikanske myndigheter burde gjøre, spurte en tilhører under spørsmålsrunden.
– Det ville være dumt av meg å fortelle dem hvordan de bør gjøre jobben sin. De er jo høyt utdannede folk, så de burde jo også ha ganske god greie på det, svarte nobelprisvinneren diplomatisk, før han la til:
– Mange land gjør dumme ting, som for eksempel Argentina. De iverksetter tiltak som de tror kan ha positiv virkning de neste 3-6 månedene, men glemmer hva som kan gi en rimelig vekstrate de neste 10-20 årene, sa professor Finn Kydland.



Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (23.01.2009)

Skriv ut artikkel print symbol