Ti tips for å unngå forskjellsbehandling av jenter og gutter


Hvis gutter lærer at det er greit å ta mer plass enn jenter, kan det forme hvordan de oppfører seg som voksne, mener forsker.

Ingerid Bø har forsket på kjønn i flere tiår. Hun påpeker at det er viktig å skape gode relasjoner mellom jenter og gutter under hele oppveksten.

– Hvordan vi lykkes med det, vil prege hvordan jenter og gutter, og siden kvinner og menn, forholder seg til hverandre. Det vil også prege arbeidet med å forebygge trakassering, sier hun.

Både pedagoger og foreldre har fortsatt ganske stereotype forventninger til gutter og jenter, ifølge Bø som er pensjonert forsker i pedagogikk, men fortsatt tilknyttet Universitetet i Stavanger.

– Selv om lærere både i barnehage og skole gjerne mener at arbeidet for likestilling er noe de har god kontroll på, er det ofte forskjell på hva de tror de gjør, og hva de faktisk gjør overfor barna, sier hun. Observasjoner viser at mange ikke ser selv at de har ganske tradisjonelle forventninger til jenter og gutter.

Bø har disse ti tipsene til ansatte i barnehager og skoler:

1. Ikke la gutter slippe lettere unna med uro og plaging

Hvis de voksne tåler uro og plaging av andre barn mer fra gutter enn fra jenter over tid, så gjør dette noe med både jentene og guttene. Det samme gjelder hvis voksne forventer mer av jenter enn av gutter at de skal endre væremåte når de blir korrigert.

– På sikt kan slike reaksjoner bety noe for tendensen til å trakassere. Hvis gutter opplever at de ikke blir stoppet når de plager andre barn, kan de lett å tro at det er greit. Når samtidig jenter opplever at de blir korrigert, kan de få inntrykk av at det er sånn det skal være. Det handler om barnas selvbilde og om hva barn – og siden voksne – opplever å ha rett til, plikt til eller lyst til å gjøre, sier Bø, som har doktorgrad om konsekvenser av manglende likestilling.

Hun mener det er viktig at barnehagene og skolene arbeider engasjert og systematisk med mobbing generelt. Det vil også bety noe for å forebygge trakassering spesielt.

– Vi bør særlig ha søkelys på hvordan vi som voksne møter eksempler på uønsket oppmerksomhet og sårende språkbruk mellom barna. Hva sier vi? Og hva gjør vi? Hva skjer i den enkelte gruppen eller klassen og hva gjør barnehagen eller skolen som helhet? anbefaler Bø.

2. Pass på at ikke bare jenter blir hjelpere i garderoben

Hun trekker også fram garderobesituasjonen i barnehagen. Dersom guttene får mer hjelp enn jentene, og jentene blir oppmuntret til å hjelpe guttene med påkledningen, blir jentene små hjelpere for de ansatte – og for guttene.

– Hvis de ansatte dessuten ofte lar guttene gå først ut dersom de er urolige, og guttene da får førstevalg av utstyr for lek ute, er heller ikke det å gi de to kjønn en likeverdig behandling eller å forberede dem på likestilte relasjoner, påpeker forskeren.

3. Vær bevisst på komplimenter for klær

Dersom jenter får komplimenter fra den ansatte om at de er «fine» dersom de har kjole i barnehagen, mens guttene får kommentarer som går på at de er «tøffe», bygger det også opp under tradisjonelle forestillinger om kjønnene.

Men det er ikke bare barnehageansatte som tråkker i salaten her: Foreldre og andre voksne bør også være nøye med hvordan de kommenterer klær.  

– Vi kan godt kommentere barnas klær, men ikke bare kommentere det yndige til jenter eller bare det tøffe til gutter. La oss også snakke til barna om at det er bra når klær er praktiske, for eksempel gode å klatre i, og kommunisere at alle kan bruke alle farger. Da er det fint når foreldrene ser poenget og hjelper til, sier Bø.

4. Dele på ute- og inneoppgaver

Alle er enige om at det er viktig med menn i barnehagen, men Bø mener det har vært snakket mindre om hvilken rolle mennene tar i barnehagen – og hvilken rolle kvinnene tar.

– Skal barna bli inspirert på et bredt felt, er det viktig at begge kjønn har ansvar både ute og inne og også gjør arbeid som tradisjonelt har vært overlatt til det andre kjønnet. Da blir den enkelte ansatte en god modell for barnet, påpeker hun.

5. Vis barna at kvinner kan – og menn kan

Gjennom det de gjør og sier, og måten de oppfører seg på, må de voksne søke å utvide barnas forestillinger om hva menn og kvinner kan være og gjøre.

De bør også legge merke til, og positivt bekrefte, de barna som våger seg utenfor mønstrene, både blant gutter og jenter. Vide rammer for hva som er OK, kan rydde vekk noe av grunnlaget for trakassering, framholder Bø.

– Å bidra til at barn opplever å ha gode valgmuligheter, og at jenter og gutter opplever å ha like gode muligheter, er en viktig pedagogisk oppgave, konstaterer forskeren.

Hun understreker at arbeidet med kjønn bør oppfattes som en felles oppgave for ansatte i en barnehage eller en skole, og ikke være avhengig av en entusiast i personalet. I så fall blir opplæringen på området for tilfeldig og sårbar.

6. Vær bevisst på ordvalg og språkbruk

Bevisst språkbruk er viktig i likestillingsarbeidet. De voksnes språkbruk påvirker både barnas forståelse av seg selv og oppfatningen av det andre kjønnet.

Hvordan reagerer vi språklig på gutter og jenters væremåter? Er vi like interessert i hva begge har å fortelle? Passer vi på at vi ikke bruker stigmatiserende uttrykk? Hvordan snakker vi om aktiviteter og om yrker? Vil det være klokt å snakke mer om fordelene ved at begge kjønn er med i de ulike utdanningene og yrkene?

7. Vær bevisst på fremstillingen av kjønn i bøker

Det er viktig å vurdere hvordan kjønn blir fremstilt i bøker for barn generelt og i lærebøker spesielt. Hva forteller tekstene om hva kvinner og menn kan og gjør? Hvem er med på bilder? Hva gjør de som er på bildene? Får jenter og gutter like mye inspirasjon og like mye bekreftelse gjennom bøkene? Kan begge kjønn se seg selv som både sterke og handlekraftige og som sårbare?

– Jo bedre og mer allsidig utvikling for den enkelte, og jo mer likeverdig behandling jenter og gutter opplever, desto mer svekkes trolig behovet for å trakassere andre, sier Ingerid Bø.

8. Husk at forventninger kan påvirke prestasjoner

Bø mener lærernes kunnskap og bevissthet om kjønn og om hvilke interesser og ferdigheter som tradisjonelt tillegges et kjønn, spiller en rolle i alle fag i skolen. Kunnskap om dette må ligge i bunn når de vurderer pensum og læremateriell og når de velger arbeidsmåter.

– Tidligere mente mange at jenter ikke hadde greie på matematikk og realfag. Mange jenter hadde også liten tro på egne evner her, og guttene gjorde det jevnt over bedre i fagene. Men oppgavene fra denne tiden gjenspeilte mye gutteinteresser, og vi vet at jentenes negative selvbilde har hemmet læringen. Slike forhold sier oss noe om bakgrunnen for ulikheter i prestasjoner og om hvor viktig det er å styrke barnas selvbilde, påpeker Bø.

Men også guttenes selvbilde kan påvirke skoleprestasjonene deres. Bø mener det er mye som tyder på at gutter – mer enn jenter – prøver å fremstå som at de ikke anstrenger seg på skolen. I så fall er det viktig at lærere tenker gjennom hvordan de kan ta tak i dette.

9. Handler ikke alltid om å behandle alle likt

Likestillingsarbeid er ikke synonymt med likebehandling, mener Bø. Hun påpeker at det gjelder å se når det er nødvendig å behandle likt, og når det er viktig å behandle ulikt, alt etter hvor den enkelte står.

Det betyr at alle skal få like gode utviklingsmuligheter og møte stimulering som går ut over de uskrevne reglene for hva som passer for jenter og gutter.

– Hvis vi – gutter og jenter, kvinner og menn – får utvikle oss ut over snevre kjønnsstereotypier og får en del overlappende interesser og ferdigheter, tror jeg det kan bidra til fellesskap og trivsel og til å forebygge trakassering, sier hun.

10. Må inn i utdanningene

Bø mener kunnskap om hvordan barn sosialiseres inn i sitt kjønn må inn i barnehagen, i skolen og i lærerutdanningene i større grad enn nå.

Målet må være at jenter og gutter ikke skal begrenses av tradisjonelle forestillinger om hva slags arbeid og væremåter som passer for kvinner og menn, men at de skal kunne velge fra et bredere spekter av muligheter. For å få til dette er det også viktig at gutter og jenter utvikler gode relasjoner til hverandre, mener Bø.

Tekst: Elin Nyberg

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.

Referanse:

Ingerid Bø: Kjønnsblind, kjønnsnøytral eller kjønnsbevisst? Pedagoger møter kolleger barn og foreldre, Universitetsforlaget 2014.


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (04.05.2018)

Skriv ut artikkel print symbol
Barnehagebarn i skogen
Det er viktig at begge kjønn har ansvar både ute og inne og gjør arbeid som tradisjonelt har vært overlatt til det andre kjønnet. (Illustrasjonsfoto)

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER