Folken 30 år


I 1988 fikk studentene i Stavanger sin egen bystue, sitt Folken.

– Vi har jubilert i hele mars, 30 år har blitt feiret med 30 arrangementer. Feiringen fortsetter ut 2018, har du gått glipp av Silent Disco, Miksteip, Pub crawl, Comedy Box og Filmkveld, kan du fortsatt få med deg mye gøy - som for eksempel konsert med Julie Bergan nå på lørdag, forteller Mariann Bjørnelv, daglig leder på Folken på det femte året.

Studentersamfunnet i Stavanger ble stiftet i 1979 og eksisterte i mange år uten fast tilholdssted. På midten av 80-tallet flyttet kinoen ut av Folketeaterets lokaler i Løkkeveien og studentenes arbeid med å overta bygget startet. Manglende tilslag fra Bystyret gjorde at studentene okkuperte huset, svært lovlig vel å merke – de leide lokalet for å okkupere det med kulturelt arrangement og paneldebatt. Bystyret ga etterhvert etter, og i oktober 1987 skrev studentersamfunnet under en 10-årig leieavtale med eierne.

Fra studentersamfunn til kulturhus

Studentersamfunnet tok offisielt over huset 1. januar 1988 og åpnet dørene 17. mars samme år.

– Vi definerer oss nå som studentenes kulturhus, ikke som studentersamfunn. Vi tok et tydelig standpunkt da vi utarbeidet vårt visjonsdokument for 2016-2026: Vi skal være den beste til å tilby god kultur til studentene. Samtidig skal vi være en boltreplass hvor studentene selv kan skape innholdet, sier Bjørnelv.

Folken har mellom 150-180 registrerte frivillige studenter som er fordelt inn i gjenger etter arbeidsområde og interessefelt - som varierer fra år til år. Som student kan du være med i Serveringsgjengen, Lyd- og lysgjengen, Fotogjengen, FolkenQuiz, Miksteip, Folkenteateret og Studentenes Musikkforening (SMF), for å nevne noen.

– Ta for eksempel Miksteip: Det er en kjempedugnad hvor frivillige studenter og musikkmiljøet i byen går sammen og lager en helaften med lokale band. Våre frivillige på booker band, markedsfører, er artistvertskap, rigger scene og styrer baren. Arrangementet er hundre prosent dugnadsbasert og de frivillige produserer hele kvelden, sier Bjørnelv.

Det er gratis for studenter, studentorganisasjoner og linjeforeninger å leie Folken til studentrelaterte aktiviteter.

– Det har vært en helt fantastisk feiringsmåned. Enkelte dager har vi hatt fire arrangementer. Gjennom hele måneden har vi hatt et godt samarbeid med linjeforeninger og studentorganisasjoner. Pub Crawlen var det for eksempel journalistene og sykepleierne ved UiS som arrangerte, sier Bjørnelv.

En av gjengen

– Nå på vårparten er vi rundt 160 studenter i frivillighetsgruppen, med studenter fra UiS, BI, VID og KIR. Vi har også frivillige vgs-elever over 18 år, sier Bjørnelv. De frivillige, altså gjengmedlemmene, plikter å jobbe to kvelder i måneden, samt ha en møtekveld.

– Til gjengjeld får du gjestelisteplasser på alle arrangementer, internpriser i baren og et stort sosialt nettverk. Det siste er nok det viktigste for mange, sier Bjørnelv. Etter høstens Fadderfestival hadde Folken semester-kickoff med 200 nye studenter på frivilliglisten.

– Rundt hundre av dem ble værende. Vi hadde flere frivillige enn det vi hadde behov for, så vi måtte sette opp venteliste, sier Bjørnelv.

Profesjonell 30-åring

Folken anno 2018 har fem ansatte i administrasjonen og 10-15 deltidsansatte bartendere og dørvakter. Kontrasten er stor til Folken i 1988 hvor ikke engang daglig leder hadde betalt verv.

– På disse tretti årene har Folken blitt en profesjonell aktør. I begynnelsen hadde vi ikke betalt leder engang, Siri Aavitsland, Folkens første daglige leder, jobbet gratis. Folken har sakte men sikkert gått fra å være et anarkistisk fristed for den kunstneriske grasrota til å bli et profesjonelt spillested og kulturhus for studentene. I dag er vi en av Norges beste scener, sier Bjørnelv.

For fjerde år på rad går Folken med overskudd. I 2017 solgte Folken 24 000 billetter, og hadde rundt totalt 40 000 besøkende med gratisarrangementer. Bjørnelv tror ikke oppgangen i besøk kun skyldes en mer studentvennlig profil på konserter, men også en endring i drift og kanskje i tidsånden.

– De siste årene har arbeidsmarkedet endret seg og det er blitt viktig å ha frivillige verv. Folken har også blitt bedre til å drifte huset sitt og vi streber etter å være lyttende til det studentene vil ha. Vi har lært at den beste oppskrift til suksess er når studentene selv blir engasjert til å skape innholdet og vi får bistå med mannskap, råd og kompetanse, sier Bjørnelv.
 

Tekst: siri.j.pedersen@uis.no

 

 

 

 

 


Sist oppdatert av Siri Jeanette Pedersen (05.04.2018)

Skriv ut artikkel print symbol