Nekrolog: Else-Beth Roalsø


Else-Beth Roalsø døde 25. februar, 65 år gammel. Døden kom så alt for tidlig. Våre tanker går til familien og sønnene som nå må tåle savnet etter en sterkt tilstedeværende mor. De to sto moren bi til siste slutt.

Roalsø var blant pionerne bak medieutdanningen ved Universitetet i Stavanger (UiS). Faglig holdt Roalsø fanen høyt, og hun satt alltid studentene først. Hun glemte aldri at studentlæring var poenget med all virksomhet ved UiS. Hun la hele sin sjel og all sin arbeidskraft i å gi studenter kunnskap både teoretisk og praktisk.

I 20 år underviste hun i featurejournalistikk og utviklet en egen pedagogikk der studentene ble tvunget til omfattende samarbeid og aktiv kritikk. Mange studenter husker semesteret med Roalsø som slitsomt, men et høydepunktet under utdanningen. Over hele Norden viste journalistikk-lærere interesse for undervisningsmetoden og de gode resultatene. Det forteller mye at tidligere studenter stadig stakk innom hjemme hos Roalsø da det ble kjent at hun kjempet mot kreftsykdom.

Roalsø drev kjønnskamp og arbeidet for likestilling. Generasjoner av journaliststudenter har fått innføring i hvorfor de skal sørge for at kvinner – og senere minoriteter - kommer inn i spaltene. Roalsø forsket på og skrevet om kvinnelige pionerer i norsk presse. Resultatet er å finne i Norsk presses historie og i Pressehistorisk tidsskrift. Arbeidet hennes viser hvor vanskelig det var for kvinner å slippe til i spaltene, hvor begrenset de ble i sjangre og stoffutvalg og hvordan de selv måtte kjempe seg inn i nye posisjoner.

Roalsø tok journalistikken på det dypeste alvor som demokratiets og ytringsfrihetens forsvarer. Hun avviste alt som kunne minne om PR og markedsføring. Det til tross for at hun enn gang var informasjonsleder ved Rogaland Teater – eller kanskje nettopp derfor. Hun kjempet utrettelig for at journalistutdanningen skulle stå fjellstøtt på ikke-kommersiell, uavhengig og kritisk journalistikk. Hun arbeidet konsekvent for et tydelig skille mellom journalistikk og alle andre former for informasjonsarbeid.

Roalsø var sta og stridbar for den gode sak, for studentene og for den faglig solide journalistikken, men fortsatt stridbar på godt og vondt. Godt fordi hun kjempet den gode sak, vondt fordi diskusjonene ble langvarige og høylytte. Førstelektoren kunne ofte overraske med velplassert og poengtert kritikk. Det er sjeldent at kritikk er spesielt velkomment, men den er ofte berettiget. Ofte hadde hun irriterende rett.

Kollegiet vil huske gode, dype, lærerike og interessante samtaler med Roalsø. Hun hadde alltid mye å tilføye enhver samtale. Hun kjente hele byen og var et omvandrende navneleksikon. Roalsø var genuint interessert i folk. Det var et godt utgangspunkt for hennes arbeid som journalist i blant annet NRK, Dagbladet og Vi Menn. Det sier mye om Roalsøs mot og vilje, at hun valgte å ta jobb i et manneblad.

Roalsø var sta, tøff, realist, usentimental og uten bitterhet. Her er det mye å lære om å takle motbakker og vansker uten å nøle, uten å vike. Livet er ikke alltid rettferdig og Roalsø hadde fortjent en annen sorti. Hun døde så alt for ung og før hun fikk nyte noen somre uten ende, noen år uten sykdom og legebesøk. Men også sykdom og legebesøk klarte hun å bruke i sin evige kamp for journalistikken. Hun holdt seminar og fortalte leger som spesialiserte seg i allmennmedisin hvor skapet skulle stå.

Med Roalsø har vi mistet en kollega med stor faglig integritet, en som aldri nølte for å gjøre utdanningen bedre, som krevde mye, og som ga mye. Kollegiet står fattigere tilbake uten henne.

Hele fagmiljøet ved Institutt for medie- og samfunnsfag og Det samfunnsvitenskapelige fakultetet ved UIS lyser fred over Else-Beths minne – eller som det heter fra hilsninger fra journalistlærere fra hele Norden – Ære være hendes minne.

Espen Reiss Mathiesen, UiS, mars, 2018

 

 

 


Sist oppdatert av Karoline Reilstad (07.03.2018)

Skriv ut artikkel print symbol