Forskningsmelding til våren


”Ambisjoner for forskning” er arbeidstittelen på kunnskapsminister Tora Aaslands forskningsmelding. På et frokostmøte ved UiS i dag ga statsråden et forvarsel om hva meldingen vil inneholde.

– Vi skal ha de beste hodene, riktig utstyr og internasjonale forbindelser. Dette er de viktigste innsatsfaktorene for vår sektor, sa Aasland til et fullsatt auditorium på Kjell Arholms hus. Hun håper å kunne overlevere stortingsmeldingen i løpet av våren. Statsråden skisserte tre hovedmål for utviklingen av forskningssektoren i Norge de neste årene:
• Videreutvikle oss der vi allerede er gode.
• Nye tiltak skal settes inn der vi ikke er gode nok.
• Det er viktig å synliggjøre forskningens betydning for samfunnet.

- Upresist
Norge har et mål om at forskningsaktiviteten skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det vil ikke Aasland endre, selv om hun er kritisk til å fokusere for mye på kvantitet.
– Treprosentsmålet er et upresist begrep, som sier lite om hvordan det står til med norsk forskning. Hvis vi bare snakker om de tre prosentene, vil den offentlige debatten kun dreie seg om at vi har mislykkes hvis vi ikke når målet. Et annet poeng er at finanskrisen faktisk er positiv for treprosentsmålet. Når BNP synker, blir jo andelen til forskning relativt sett større.
– Vi holder fast på treprosentsmålet. Det er viktig å være ambisiøse. Samtidig trenger vi bedre metoder til å måle kvaliteten på forskningen. Det skal denne meldingen si noe om, sa Aasland. Hun forsikret forsamlingen om at fokus på kvalitet ikke betyr at all forskning må være ”nyttig”. Grunnforskningen skal ikke nedprioriteres.

Mer samarbeid
Forskningsmeldingen skal også forsøke å stimulere til samarbeid mellom institusjonene.
– Båstenkningen må bort. Det jobber vi med i forhold til finansieringssystemet. Samarbeid skal lønne seg, sa Aasland.
Hun mener også at studentene bør trekkes mer inn i forskningsprosjekter, helt ned på Bachelor-nivå.
Statsråden lovet også å følge opp rekrutteringsmeldingen. Hun vil fortsatt kjempe for post.dok’er og stipender øremerket kvinner, og lovet å ta utfordringen med framtidige pensjonsutbetalinger i sektoren.
Den nye forskermeldingen er den tredje på ca et tiår. Aasland vil ikke kaste vrak på alt det som er gjort før, men bygge videre på de to forrige.
– Vi inviterer dere til å komme med innspill, og har allerede opprettet en egen side på departementets nettsider for dette formålet, sa statsråd Tora Aasland.

- Ikke A- og B-lag
Statsrådbesøket ga også UiS-ledelsen en mulighet til å ta opp spørsmålet om hvordan universitets- og høgskolesektoren finansieres. Dagens fordeling av penger er under kritikk av de nye universitetene i Stavanger og Agder.
– I mitt hode fins det ingen nye og gamle universiteter, det fins bare universiteter. Jeg ser ikke noe A- og B-lag, men jeg innser at det fins spesielle utfordringer for noen av dere. Dette blir en del av gjennomgangen vi foretar av finansieringssystemet, sa kunnskapsministeren.
Hun mener at regjeringen har gjort en god jobb med finansiering av nye stipendiater i statsbudsjettet for 2009.
– Så kan Universitetet i Stavanger si at de ikke fikk mange av dem, og det forstår jeg godt. Dette vil vi også se nærmere på, sa Aasland.

Advarer mot monopol
Rektor Aslaug Mikkelsen ved Universitetet i Stavanger var tindrende klar i sitt tilsvar til Aaslands innlegg. Hun foreslo helt konkret at statsråden høyner de strategiske tildelingene til UiS og UiA med 40 millioner kroner i året.
– Det vil ikke bety noe for de gamle universitetene, men for oss vil det få enorm betydning, sa Mikkelsen.
Hun advarte mot et finansieringssystem som sementerer økonomiske ulikheter og gir de store institusjonene monopol på enkelte fagområder.
Det var Forskerforbundet som hadde invitert Tora Aasland til frokostmøte på Universitetet i Stavanger i morges. Både ledelsen, dekaner og sentrale personer ved instituttene hadde møtt opp. Møtet ble ledet av Jan Zahl, journalist i Stavanger Aftenblad.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (13.11.2008)

Skriv ut artikkel print symbol