Rektors tale på årsfesten 2017


Her kan du lese talen som rektor Marit Boyesen holdt på årsfesten for Universitetet i Stavangers trettenårsmarkering.

Kjære alle sammen!

Velkommen til årsfest og til Universitetet i Stavanger!

Denne dagen markerer den dagen vi ble universitet for 13 år siden. Kvalitet i forskningen vår gjorde oss til universitet den gangen. Da hadde vi fire doktorgradsprogram.

I dag har vi 11 ph.d.-program. Antall avlagte doktorgrader har økt: 40 i 2015, 47 i 2016. I år har vi ny rekord med 52 kandidater som har avlagt doktorgraden siden fjorårets årsfest.

35 av dem er her i dag og vi skal feire at de har oppnådd den høyeste akademiske grad ved universitetet.

***

Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i kunnskapsutvikling og endring.

Vi har kunnskap, innovasjonsevne og forskningskraft som vi skal bruke til å forandre – både enkeltmenneskers liv og samfunnet som helhet.

Vi er en region og et universitet med mye realfaglig- og teknisk kunnskap. Det er blant annet denne kunnskapen vi nå skal bruke til forandring og omstilling.

***

Se for dere to av våre petroleumsforskere – fysikere i bunn. De er invitert inn på sykehuset av leger ved Stavanger Universitetssjukehus. Legene vil vise dem hva de jobber med.

De får være til stede under en operasjon, en utblokking, og de får se pasientbilder og forklart i detalj hva som skjer når en innsnevring i en blodåre fører til hjerteinfarkt.

Legene tror nemlig at petroleumsforskerne kan hjelpe dem med noen konkrete utfordringer. Og hvorfor skulle de ikke det? De er eksperter på strømningsanalyser av væsker som vann og olje. Nå skal de bli eksperter på blodstrømmen i kroppen vår! Vi snakker her om prosjektet «pumps and pipes».

Mange års erfaring med bildebehandling og modellering av strømning av olje og vann i porøse bergarter, har gitt forskerne våre gode forutsetninger for å modellere hvordan blodet strømmer i blodårene til en pasient som trenger livsnødvendig behandling for hjerteinfarkt.

Som vår forsker sier: «Det er så likt matematisk!».

Dette er noe av det universitetet kommer til å satse på: forbedret pasientbehandling, helseteknologi, smart teknologi og fornybar teknologi – for å forandre samfunnet.

***
Nedturen i oljebransjen gjør at noen av våre forskere ser i nye retninger. Én av disse retningene er miljøvennlig energi. Industrien, arbeidslivet, næringslivet roper etter nye og smarte måter å gjøre ting på, og nye, helhetlige energiløsninger.

I førti år har vi bygget opp et innovativt og solid forskningsfelt i petroleum. Dette har vi gjort takket være god kontakt med industrien, som har sponset forskningen sammen med Forskningsrådet. Nå skal gass og olje suppleres med andre energikilder.

Men vi trenger ikke å bytte ut fagfolkene. Kunnskapen de har opparbeidet seg kan anvendes på nye områder.

Våre petroleumsforskere har sin basis i de klassiske disiplinfagene: matematikk, fysikk og kjemi. Forskere som har jobbet med gass jobber nå også med biogass og hydrogen. Forskere som jobber med strømning i oljerør jobber nå også med strømning i havet sammen med klimaforskere.

UiS bygger nå opp et energilaboratorium – Smart Energi Lab. Det betyr at vi skal eksperimentere med fornybar energi på campus. «My-box-huset» på campus skal utrustes med solceller, vindturbiner, måleutstyr og batterier. Her skal vi forske på energieffektivisering, vindstrømning og energideling. Dette vil bli en lab for studenter, forskere og eksterne aktører for tverrfaglig forskning og smarte løsninger.

Ja, Rogaland er i seg et selv et energilaboratorium. Vi har rikelig med vann- og vind-ressurser. Vi er selve arnestedet for omstillingen – fra et mindre petroleumsavhengig økonomi til en økonomi som er mer knyttet til fornybar energi og smarte løsninger. Universitetet i Stavanger har Rogaland i ryggen, vi har forskere som er «tunet» inn på anvendt forskning, og vi har stor nyskapingsevne og omstillingsvillighet. Med Smart Energi Lab ønsker vi å bli et viktig nav for omstilling.

***

Universitetet i Stavanger kjennetegnes ved at vi er tett på arbeidslivet, brukerne, industrien – nettopp for å løse helt konkrete utfordringer og behov som fins i samfunnet. Enten det er offshore eller det er på ei skole eller et sykehus.

Men det er også slik at skal forskningen være nyttig på lang sikt, så må den i mange tilfeller være fritatt for nyttekravet på kort sikt. Innovasjon, nyskaping og økonomisk utvikling skal ikke gå på bekostning av de klassiske idealene – dette er idealer som gir oss langsiktig gevinst og robusthet. Vi trenger begge deler.

Selv om de fleste avhandlingene våre de siste årene er gjort innenfor de teknisk-naturvitenskapelige fagene, ser vi også en god utvikling i økt antall humanistiske og samfunnsvitenskapelige doktorgrader.

Nytt av året er at vi har vår første kandidat som har fullført stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid på nivå med doktorgrad. Det er bassisten Per Zanussi som disputerte i mai med verket «Natural Patterns – Music Making with an Ensemble of Improvisers».

Så la oss ikke glemme at improvisasjon er viktig for all forskning: Forskning skal være nysgjerrigdrevet, improvisatorisk og skapende.

***

To many of you new doctors, must the last year have felt like racing towards the finishing line in a sprint race. Although science is a long-term pursuit, research projects are often practiced over short timescales. However, some investigations cannot be rushed.

To study the expansion of the early universe, or biological processes or Medieval English, for instance, as some of you have done, may require decades or even centuries. If you choose to further your career in science, I hope you will practice both the marathons and the sprints – paying attention not only to the short-term utility requirements, but also keeping in mind the long term perspectives. We need both. Stay curious, continue to seek new answers and solutions and stay true to your convictions.

Challenge what is well known and explore the unknown!

Congratulations everyone!


 

 

 

 


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (31.10.2017)

Skriv ut artikkel print symbol
Marit Boyesene
– Vi er en region og et universitet med mye realfaglig- og teknisk kunnskap. Det er blant annet denne kunnskapen vi nå skal bruke til forandring og omstilling, sa rektor Marit Boyesen i sin tale under årsfesten i Tjodhallen i dag. (Foto: Asbjørn Jensen)

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER