Verksted for framtida


Ved hjelp av strategisk fremsynsledelse kan organisasjoner finne strategier for å tenke, diskuterer og skape sin egen fremtid.

Kurset Strategisk fremsynsledelse tilbys som valgemne i Executive Master in Business Administration (EMBA). Felles for studentene er at de er løsningsorienterte, de kombinerer jobb og utdanning.

– Strategitenkningen krever forutsigbarhet. Så lenge det er usikkerhet i hvordan omgivelsene vil håndtere organisasjoner, må man tenke ut flere alternative løsninger til hvordan fremtiden skal være, sier professor Jan Erik Karlsen ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger.

Fremtidsverksted

Som metodisk grep er fremtidsverksted en vesentlig del av kurset. Her læres metoder og teknikker som løser ut kreativitet.

 – Studentene lærer å gjøre en fremsynsanalyse av egen organisasjon. Hva er organisasjonens historie, hvor står den i dag, hva bør videreføres og hva bør endres? Vi er mer kreative sammen enn alene. Vi jakter den beste løsningen og diskuterer oss frem gjennom mange ulike typer handlingsvalg. Den foretrukne fremtid er ikke alltid den mest sannsynlige, så hvordan optimerer vi organisasjonens valg av mulig fremtid?

Ifølge Karlsen har alle bransjer behov for å tenke i fremtidsbilder. På kurset er også de fleste bransjer representert; IKT, offentlig sektor, energisektor, bank og finansiering og kultursektor.

– Er det noe man har lært av omstillingen i Rogaland, så er det at man må tenke ut alternative strategier for å unngå sårbarhet. Omgivelsene kan skifte så brått, det kan være teknologiske endringer, prisfall og tap av nøkkelkunder og kjernepersonale.

Hva kan vi si om fremtiden?

Det er vanskelig å forstå tid. Forskning om det som ennå ikke har hendt har i den tradisjonelle forskningen ikke stor status.

– All vår forskning handler om det som har hendt og det vi tror er dokumenterbart. Likeens, all kunnskap organisasjonen har gjelder fortiden, men alle våre beslutninger gjelder fremtiden. Det eneste vi kan gjøre systematisk med fremtiden er å tenke om den. Vi kan diskutere fremtiden og så forsøke å skape noen spor mot den, sier Karlsen.

Professoren har i 45 år forsket på økonomiske og organisatoriske sider ved det moderne produksjonslivet. Han har doktorgradsutdanning innen økonomi, sosiologi og teknologiledelse.

– Langtidsplanmodeller, som ofte er brukt i Norge, har ikke synbar suksess utover en tidshorisont på fire år, særlig når tidene skifter raskt. Strategisk fremsynsledelse har tidshorisonter på mellomlang eller lang sikt, det vil si 5-10 år og 10-25 år. De kompletterer derfor de mer kortsiktige langtidsmodellene, sier Karlsen.

Foresight studies i verden

Foresight, fremsyn, er et samlebegrep for alle teorier, modeller og metoder som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen. Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på endringer. De tidlige foresight-prosjektene dreide seg ofte om teknologiutvikling, deretter skiftet fokus til innovasjon og innovasjonssystemer. Nå brukes foresight i økende omfang også for virksomheter og organisasjoner.

Karlsen har både undervist i teknologiutvikling for offshoreoperasjoner og endringsledelse i samfunnsvitenskapelige fag. Fagkombinasjonen økonomi og sosiologi vakte interessen for foresight og strategisk fremsynsledelse.

– Fremsyn som teori og metode blir brukt verden over. Store industrinasjoner som Tyskland, England, Japan og USA bruker fremsynsledelse for å si noe om sin egen utvikling i lengre tidsperspektiver. Den norske regjeringen har egen rådgiver innen fremsyn, men i norsk arbeidsliv er ikke strategisk fremsynsledelse ennå særlig utbredt, sier Karlsen.

Fremtiden er ikke en likning

Som økonom fant ikke Karlsen teoriene han mente var nødvendige for å fange opp endringer i lengre perspektiv.

– Økonomien diskuterer heller ikke tidsbegrepets mangetydighet, det vil si nødvendigheten av å forstå hva tid egentlig er, annet enn som ren klokketid. For økonomien er endring matematisk og tall i likninger. Som økonom er jeg trent til å lage likninger for hvordan verden skal se ut - slik løser jeg alle verdensproblemer. Som sosiolog skaper dette uro hos meg, jeg vet at verden ikke er sånn. Mennesker og organisasjoner lærer kontinuerlig og tenkemåter skifter. Vi er lærende systemer, og derfor er fremtiden åpen og ubeskrevet. Mye av det vi gjør har dessuten usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet knyttet til seg. Det er mye vi ikke forstår av den endringen som foregår, sier Karlsen.

Denne omskifteligheten gjør at tenkemåter knyttet til strategisk planlegging ikke gir god nok endringsanvisning for tidsperioder som er lengre enn den vanlige fireårs budsjettperioden.

– På dette feltet er sosiologien mye mer interessant. I det sosiologiske perspektivet er tiden bygget inn i selve samhandlingsbegrepet. Når jeg snakker så forventer jeg at du svarer. I den forventningen ligger det en fremtid. Den fremtiden avhenger igjen av hvordan jeg responderer. I dialogen og samhandlingen ligger det hele tiden en forståelse av det som var, det som er og det som kommer. Det er bygd sammen, sier Karlsen.

Robuste organsisasjoner

Karlsen savnet fremsynsperspektiver for organisasjoner. I 2000 startet han å arbeide systematisk med temaet sammen med internasjonale kolleger. I 2010 ble kurset «Strategisk fremsynsledelse» etablert ved Universitetet i Stavanger.  

– Kurset handler om strategisk fremsynsledelse for organisasjoner. Dagens organisasjoner er veldig flyktige og midlertidige. Hva skal organisasjonen gjøre for å ikke gå ut av historien? Hvordan kan en organisasjon bli så sterk at den tåler endringer i samfunnet? Strategisk fremsynsledelse handler altså om å skape robuste organisasjoner i et litt lengre tidsperspektiv, sier Karlsen.

Det teoretiske fundamentet i kurset komplementerer sedvanlig budsjettering, endringsledelse og strategiutvikling. I 2016 ga Karlsen ut boken «Strategisk fremsynsledelse». Annen litteratur knyttet til kurset er «Carpe Futurum!» som Karlsen publiserte med Erik Øverland i 2010. Øverland er regjeringens rådgiver på fremsyntenkning og nyvalgt leder i World Futures Studies Federation, det globale forskernettverket for fremsynsforskere.

– Når man skal endre organisasjoner for at de skal bli så robuste som mulig, så må de tre viktigste tidstemporaler kobles sammen. Du kan ikke lede en organisasjon uten å kjenne dens fortid, ha innsikt i dens nåtid og ideer om dens fremtid. Dette kurset handler om å gå langt utenfor boksen og kanskje langt forut for tiden vi er inne i, uten å miste forankringen i historien og nåtiden.

På kurset lærer studentene ulike tidsbegreper og tidsoppfatninger: det lineære, det sirkulære og det hendelsesbaserte tidsbegrepet.

– Det er enklere for oss å forestille hva vi tror har vært fortiden. Med studentene går vi gjennom øvelser for å tenke i ulike tidshorisonter. Vi tenker tilbake én generasjon, omtrent like langt som jeg vil ha dem til å dem til å tenke frem. Vi kan tenke tidsløp og generasjoner, men i det lange løpet må vi iaktta usikkerheten og kompleksiteten. Energien i organisasjonen skal rettes fremover, mot det som ennå ikke er skapt. Det krever både tankekraft og handlekraft. Det er dét organisatorisk fremsynsalfabetisme dreier seg om, og hva kurset sikter mot, sier Karlsen.

Klikk her for å se Jan Erik Karlsen presentere kurset

 

Tekst/foto: siri.j.pedersen@uis.no


Sist oppdatert av Tonje Irene Hansen (11.08.2017)

Skriv ut artikkel print symbol