Kavliprisvinner roste Vitenfabrikken


Kavlipris-vinner Maarten Schmidts vitenskapelige karriere startet med en eksplosjon på onkelens kjøkken.

I går holdt professoren foredrag på Universitetet i Stavanger sammen med den andre prisvinneren, professor Donald Lynden-Bell ved Cambridge University i Storbritannia.

I løpet av halvannen time fikk publikum en kronologisk gjennomgang av viktige oppdagelser i universet fra 1920-tallet og fram til Schmidts beskrivelse av kvasarene i 1963. Kvasarer er stjernelignende himmelobjekter, de er de fjerneste og mest energirike objektene man kjenner i universet.

Lynden-Bell er mest kjent for teorien om at svarte hull i universet er mer utbredt enn man først trodde, og at disse hullene er kvasarenes energikilde.

Eksplosiv barndom
Tidligere på dagen sto de to for åpningen av observasjonsterrassen på Vitenfabrikken i Sandnes.

- Vitenfabrikken er det beste eksempelet jeg har sett som kombinerer museum og aktiviteter for barn innen vitenskap og eksperimenter. Også planetariet er helt unik, understreket Schmidt, som kunne fortelle at interessen for vitenskap kom etter eksplosive eksperimenter på farmasøyt-onkelens kjøkken. I dag er Schmidt professor ved California Institute of Technology, USA

Også Lynden-Bell var tidlig opptatt av galakser, og rettet teleskopet sitt mot månen allerede som femåring. Han håper framtiden gir mange flinke lærere som gjør matematikkfaget gøy og gjør

Astrologi
- Tror dere på astrologi, spurte en publikummer i salen?

Schmidt svarte med et grynt.

Lynden-Bell fulgte opp med et slags svar.

- Hvis du er født om våren, vil det trolig gjøre livet ditt annerledes enn om du er født om høsten, svarte han nøkternt, til latter fra salen.

Kavliprisen, som i år ble delt ut for første gang, kan sammenlignes med Nobels fredspris i beløpsstørrelse. Den er inndelt i områdene astrofysikk, nanovitenskap og neurovitenskap, og prisbeløpet er én million dollar.

Sist oppdatert av (12.09.2008)

Skriv ut artikkel print symbol