Kjemper om forskningsmillioner


Universitetet i Stavanger er med på fem av 28 søknader om å forske på miljøvennlig energi. Nå venter alle i spenning på hvordan de 800 millioner kronene skal fordeles.

Tidenes største satsing på forskning i miljøvennlig teknologi blir forvaltet av Forskningsrådet, som denne uken mottok 28 prosjektskisser fra ulike forskningsmiljøer i Norge. I løpet av høsten skal sju til åtte av disse velges ut og få status som Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).

– FME’ene representerer en svær satsing fra Forskningsrådets side. For Universitetet i Stavanger, og regionen for øvrig, er det helt avgjørende at vi kommer med i disse senterne. Det dreier seg om store penger til forskning og muligheten for langsiktig kompetanseutvikling som vil sette Stavanger på kartet, sier universitetsrektor Aslaug Mikkelsen.

Hun understreker at universitets- og høyskolekartet i disse dager tegnes på ny, i form av samarbeidskonstellasjoner mellom forskningsmiljøene.

– Vårt mål har vært å ha et sterkt fagmiljø og en god søknad. Derfor har vi flere partnere med oss i søknaden. Energisentrene er også en mulighet til å vurdere seg selv i forhold til andre, og det har vært viktig. I vår region har vi vært gode på olje og gass, og det er fint å se at den kompetansen også kan knyttes til alternative energikilder, sier Mikkelsen.

Sammen med forskningsinstituttet IRIS og andre samarbeidspartnere, er Universitetet i Stavanger hovedpartner på fire søknader:

1. CO2-fangst
Ett prosjekt tar sikte på å bruke det nyåpnede Risavika Gas Centre (RGC) til å finne mer effektive måter å drive CO2-fangst på. En mulig bieffekt av dette er utvikling av kompakte CO2-renseanlegg, som kan brukes på oljeinstallasjoner offshore. Olje- og gassplattformer i Nordsjøen utgjør i dag 25 prosent av Norges totale CO2-utslipp.

2. Forbrenningsteknologi
I fremtiden vil det bli stadig flere mindre kraftverk. Med dagens teknologi har slike anlegg alt for dårlig utnyttelsesgrad. IRIS, Universitetet i Stavanger og andre samarbeidspartnere vil gjøre noe med dette, ved å utvikle bedre turbinteknologi. Dette vil også være aktuelt for nye biogassanlegg.

3. Mer miljøvennlig energibruk
Etter hvert som nye energikilder blir vanligere, trenger vi bedre systemer for å styre de ulike kraftkildene. Noen ganger vil det være mer effektivt å hente kraft fra vindmøller, andre ganger gasskraftverk. IRIS, Universitetet i Stavanger og andre partnere vil forsøke å utvikle nettverkssystemer som skal styre de ulike kraftkildene mest mulig effektivt og miljøvennlig.

4. Livet etter ”oljå”
IRIS er også sentral i et samfunnsfaglig forskningsprosjekt, hvor de sammen med Universitetet i Stavanger vil studere hvordan Stavanger-regionen skal takle overgangen fra et samfunn basert på olje og gass, til mer miljøvennlige energiformer. I dag er to tredeler av arbeidsplassene i regionen på en eller annen måte knyttet til oljeindustrien.

Offshore vindkraft
I tillegg er Universitetet i Stavanger og IRIS partnere i en søknad ledet av Christian Michelsens institutt i Bergen. Forskerne ønsker å utvikle teknologi for flytende vindkraftverk til havs. Prosjektet skal forsøke å finne optimale måter å hente ut energi på, utvikle bedre mekaniske løsninger og metoder og løsninger for å drive fjernstyrt vedlikehold fra land.
– Det er andre utfordringer med vindkraft offshore, enn når man bygger på land. Vindmøller er topptunge installasjoner, og det er en utfordring når disse skal flyte på havet. Dessuten er det krevende marine operasjoner vi står overfor, både når det gjelder å sette ut, drive vedlikehold og fjerne disse installasjonene, sier professor Ivar Langen.

IRIS-prosjekter
Forskningsinstituttet IRIS er i tillegg med på to andre søknader, ledet av Universitetet i Bergen. Ett av dem handler om å utvikle boreteknologi som kan gjøre det kostnadseffektivt å utnytte jordvarme. Det andre dreier seg om bedret CO2-lagring.
– Alt dette er prosjekter som vil gi oss muligheten til å delta på grunnleggende forskning på nye områder. Får vi gjennomslag på noen av prosjektene, skyver vi fronten for toppforskning i Rogaland. Det vil også gjøre oss mye bedre skodd for å konkurrere om forskningsprosjekter i EU, sier Gottfried Heinzerling, direktør for samfunns- og næringsutvikling ved IRIS.

Første fase av søknadsprosessen er ferdig 19. september 2008. Da velger Forskningsrådet ut et visst antall prosjekter som skal få lov til å være med videre. De må levere mer detaljerte beskrivelser av prosjektene sine før 26. november. Fase to avsluttes ved at Forskningsrådet velger ut de endelige vinnerne, som vil få en pott på til sammen 800 millioner kroner, fordelt på åtte år.

Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (04.02.2009)

Skriv ut artikkel print symbol