Slik kan læreren hjelpe elevene til å lykkes med språkfag


Hans Erik Bugge disputerer for doktorgraden i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger torsdag 15. desember 2016. Han har sett på hvordan lærere i språkfag kan hjelpe elevene til å skjønne hvor de befinner seg i det faglige landskapet og til å navigere mot målet.

Det er viktig at elever skjønner hvorfor de lykkes med noe og mislykkes med noe annet. Men mange lærere sliter med å legge opp undervisningen slik at elevene får denne innsikten. 

Språkfag blir stadig viktigere i samfunnet. Samtidig synes mange elever språk er vanskelig. 

–    Språkfagene har lavere status enn realfagene og mange lærere kjenner på et tidspress i fagene, konstaterer Bugge som er opptatt av at læringen må effektiviseres i den situasjonen språkfagene er i

Utvikling av selvinnsikt

En hindring er at elevene ikke er klar over hvor mye det krever å lære språk.

–    Det er viktig at elevene har innsikt i selve språklæringsprosessen og at de er bevisste på, og har innsikt i, egen læring i fagene. Da vil de også kunne ta mer ansvar for egen læring, sier Bugge som arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger og ved Universitetet i Bergen.

I arbeidet med avhandlingen har han fulgt tre klasser med tysk-, fransk-, og spanskelever i videregående skole gjennom et skoleår.

Elevene har blitt undervist i et undervisningsopplegg han har laget for utvikling av selvinnsikt i språklæringsprosessen.

Styrker og svakheter

Formålet har vært å gjøre elevene kjent med egne styrker og svakheter.

–    Dersom du for eksempel har erfart at du har såkalt «språkøre», hva må til for å videreutvikle den egenskapen? Eller dersom du ikke begriper grammatikk – hvorfor har du problemer med akkurat det? Og hva skal du gjøre for å lære det? eksemplifiserer Bugge. 

Det er lærerens oppgave å finne ut av dette og hjelpe elevene til å oppdage sine styrker og svakheter. 

–    Læreren skal være som en detektiv som sammen med eleven er på jakt etter svaret og av å få eleven på sporet av læringen i faget, sier Hans Erik Bugge.

–    Det vil ikke bare ha positiv effekt på læring, men har også betydning for allmenndanningen og selvregulering, hvordan elevene kan endre tanker, følelser, og handlinger, legger han til. 

Hva kan lærere gjøre for å øke selvinnsikten? 

Læreplanene i språk sier at lærerne skal fremme selvinnsikt i læreprosessen. En av måtene å gjøre det på er at læreren har en samtale med klassen om læringen – en såkalt metasamtale.

–    Å vite hvor du befinner deg i læreprosessen krever selvinnsikt. Tanken bak  metasamtalen er at den skal øke elevenes selvinnsikt, forklarer Hans Erik Bugge.

Internasjonale undersøkelser har nemlig vist at et fellestrekk ved elever som lykkes med å lære språk er at de har innsikt i seg selv og i egne læringsprosesser.

Bugge har sett på effektene av slike metasamtaler, både som flue på veggen og som deltaker.

Mange lærere er usikre

Det viser seg at mange lærere er usikre på hvordan de skal sette læreplanens krav ut i livet.

–    Det er liksom opplest og vedtatt at innsikt i språklæringsprosessen er viktig, men mange lærere synes dette er vanskelig å få til, sier Bugge som har kommet fram til noen anbefalinger om hva samtalen bør inneholde.

Først og fremst må den være så målrettet som mulig. En generell samtale i klasserommet om språk vil være for tidkrevende og ta vekk tid fra undervisningen. 

Tips til lærerne

Det er ellers viktig at læreren i samtalen 

-    vet hvilken kunnskap han eller hun vil gi elevene
-    har en plan med klare kriterier for hva elevene skal kunne
-    unngår diffuse tema som «motivasjon» og heller jobber med håndfast begrep som ordlæring, grammatikk og uttale
-    stimulerer elevenes tro på seg selv

I samtalen er også viktig å ta opp konkrete forhold som er nyttige i språkfag, for eksempel

-    hvordan ord vandrer og hvilke språkfamilier som finnes
-    å fokusere på konkrete innlæringsprosesser av ulike faglige emner
-    hvordan elevene konkret kan jobbe med å løse oppgaver, hvordan de skal slå opp på nettet for å finne ut av ting og lignende
-    vise hvordan de samme teknikkene kan brukes i alle språkfag og også i andre fag. Dette vil også være viktig for motivasjonen til elevene

Felles forankring

Bugge understreker at det er viktig å jobbe med klassen samlet, at læreren styrer samtalen og er veldig bevisst på hva man skal snakke om.

–    Felles samtaler i klassen om læring er viktig for å få en felles forankring, understreker han.

Professor Alexandre Dessingué, UiS, har vært hovedveileder for doktorgradsarbeidet. Professor Ion Drew, UiS, har vært medveileder.

Disputasen finner sted i auditorium AR Ø-110 i Arne Rettedals hus.

Alle interesserte er velkomne, både til prøveforelesning klokken 10:00 og til disputas klokken 12:00.

Hans Erik Bugge er fra Kristiansand. Han er utdannet cand.philol. fra Universitetet i Bergen i 1996 og arbeider som universitetslektor ved Universitetet i Stavanger og ved Universitetet i Bergen.

Referanse: Hans Erik Bugge: Creation of Metacognitive Knowledge and Self-Awareness in the Foreign Language Classroom: a Game-Theoretical Approach, doktorgradsavhandling, Institutt for kultur- og språkvitenskap. Universitetet i Stavanger, 2016.

Tekst: Elin Nyberg


Sist oppdatert av Elin Nyberg (13.12.2016)

Skriv ut artikkel print symbol