Doktorgrad på universets byggeklosser


Stipendiat Anders Haarr ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger har i sitt doktorgradsarbeid sett nærmere på den såkalte Standardmodellen, som ble «allemannseie» da Higgs-partikkelen ble påvist i den underjordiske partikkelakseleratoren ved CERN i Geneve i 2012.

Standardmodellen forklarer hvordan alt i universet er bygget opp av tolv grunnleggende stoff-partikler (kalt fermioner, eksempelvis elektroner) som samhandler ved hjelp av fem vekselvirknings-partikler (bosoner, eksempelvis fotoner). 

Et fundamentalt spørsmål i kosmologi er hvorfor alle astrofysiske objekter består av partikler når de i prinsippet likså godt kunne bestå av anti-partikler. 

Det viser seg, at en slik asymmetri mellom partikler og anti-partikler kan oppstå, hvis det i det meget tidlige Universet skjedde en såkalt faseovergang - i prinsippet som når vann koker. 

Det viser seg også at hvis Standardmodellen er «alt som er» så kan en slik faseovergang ikke ha funnet sted. Dermed er den observerte asymmetrien bevis på at Standardmodellen må utvides med «litt mer»!

Anders Haarr har sammenholdt de nyeste data fra CERN med kravet om en faseovergang, og undersøkt om dette «mer» kan være flere Higgs-partikler enn den vi alt har oppdaget.

- Higgs-partikkelen ble oppdaget kort før jeg begynte som stipendiat. At vi nå allerede fire år senere har data nok til å utelukke eller oppdage flere «higgser», vitner om hvordan forskerne og ingeniørene ved CERN lykkes i å «tune», forfine og oppgradere detektorer og aksellerator, sier Haarr, som er tilknyttet Institutt for matematikk og naturvitenskap.

De som er interessert i en beskrivelse av problemstillingen finner nyttig bakgrunnsstoff på https://home.cern/topics/antimatter/matter-antimatter-asymmetry-problem.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (17.01.2017)

Skriv ut artikkel print symbol