Teater kan forebygge undertrykking


Gjennom å bruke ulike teaterformer kan vi øve oss på å ta hovedrollen i våre egne liv. Forskere ved UiS har undersøkt hvordan drama kan være et virkemiddel for innvandrere i Norge for å finne tilbake til sin egen identitet.

Dosent Anna S. Songe-Møller og førstelektor Karin Bjerkestrand ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger har forsket på narrativ identitet og hvordan man kan jobbe med drama- og teaterformer i grupper med variert sosial og kulturell bakgrunn.

De har jobbet med dramametoder for å forebygge undertrykking i mange år, og er nå aktuelle med boka "Narrativ identitet drama- og teaterpedagogisk praksis i interkulturell kontekst". Der forklarer de hvordan lærere og andre som jobber med fremmedspråklige kan ta i bruk drama- og teatermetoder for at elevene skal kunne iscenesette og utforske sine egne personlige fortellinger.

Les artikkelen: Bruker drama i kampen mot undertrykking

 – Må jobbe med livshistoriene

I boka presenterer forskerne en rekke metoder for hvordan man kan jobbe med vanskelige temaer som undertrykking ved å bruke drama og teater. En metode er solidaritetsforumteater, som er en videreutvikling av Augusto Boals «forumteater», også kjent som «De Undertryktes Teater».

 –  Boal mente det var like viktig å jobbe mot undertrykking på et mer individuelt mikronivå som å kjempe mot undertrykking på politisk nivå eller makronivå. Det handler om at mennesket skal bli subjekt i sitt eget liv; ta hovedrollen og prøve å endre mønster som opprettholder undertrykkingen, forteller Songe-Møller.

Les også: Åpner en dør for framtiden 

Solidaritetsforumteater går ut på å bruke teaterkommunikasjon og samtaler for å utforske og iscenesette personlige fortellinger, der solidaritetsperspektivet står i fokus. Her får både skuespillerne og tilskuerne anledning til å være med på å debattere og utforske konfliktsituasjoner og utfordringer gjennom teatermediets uttrykksmidler. De får ta hovedrollen på scenen og får prøve å håndtere ulike konflikter på en klok måte, uten å undertrykke tilbake.

Stor skaperkraft

Forumspillet vises først for publikum i sin helhet. Spillet blir så gjentatt, og publikum inviteres til å stoppe spillet når undertrykking finner sted på scenen, for så å gå inn i spillsituasjonen for å endre spillets utgang til en ønsket slutt. 

 – Etter flere tiårs arbeid med solidaritetsforumteater blir jeg fremdeles overrasket over skaperkraften disse lekene, øvelsene og teaterformene kan utløse, og hvordan de kan styrke motet til deltakerne både på scenen og i salen til en kollektiv deltakelse og utforsking både av prosess og produkt, sier Anna S. Songe-Møller.

Teaterformen kan fungere som et verktøy for å oppnå sosial rettferdighet, myndiggjøring og bevisstgjøring. For mennesker, spesielt de som har opplevd et liv på flukt, eller som dras mellom to, gjerne motstridende kulturer, kan det være utrolig viktig å få en mulighet til å bearbeide opplevelser.

–​ Skape og iscenesette seg selv

Forskerne forklarer i utgivelsen hvordan kulturen kan legge premisser for hvordan våre livshistorier, eller narrativer, tar form. Det vil derfor være mer utfordrende for de som er vokst opp med én kultur, og som kommer til et nytt land og blir tvunget til å møte en ny, og kanskje helt annerledes kultur. 

– Å skape en narrativ identitet i en vestlig, individualistisk orientert kultur som Norge, og samtidig ha røtter fra en helt annen kultur, kan by på utfordringer. For å mestre dette, må man utvikle en evne til å tolke seg selv og reflektere. Ved å bruke solidaritetsforumsteater får man en sjanse til å skape og iscenesette seg selv. Det gjør at man øver seg på å mestre sin egen narrative identitet, og kan ta hovedrollen i sitt eget liv, sier Songe-Møller.

Sammen med kollega Karin Bjerkestrand, har hun tatt i bruk teaterformen i drama- og teaterundervisningen i flere år. De har også pakket med seg metodene sine og lært de bort til mennesker på ulike steder i verden, som Palestina og Tanzania.

Spesielle møter oppstår

Forskerne har sett på hvordan teatermetoden kan styrke og utvikle kommunikasjonen i mangfoldsmøter, i alt fra klasserommet, teaterrommet, på ulike institusjoner, til kulturorganisasjoner og andre arenaer. Når de har tatt i bruk metoden med sine lærerstudenter som tar drama som valgfag, har de samarbeidet med Johannes Læringssenter, som er et senter som gir opplæring til nyankomne flyktninger og innvandrere. 

I disse møtene mellom studenter ved universitetet og innvandrerne, skjer det gjerne noe spesielt, forklarer de. Ved å ta i bruk solidaritetsforumteater, slik det er ment, oppstår det møter mellom mennesker med ulike kulturer og livserfaringer som ikke ellers hadde oppstått, og deltakerne får en mulighet til å fortelle sine livsfortellinger.

– Vår erfaring er at denne teaterformen viser seg å være svært effektiv og meningsfull når det kommer til utdanningen av drama- og teaterpedagoger, som skal arbeide med kunst og kultur i et mangfoldig samfunn i fremtiden, sier Bjerkestrand.

Tekst: Maria Gilje Torheim
Foto: Asbjørn Jensen/UiS

Denne saken er også publisert på forskning.no


Kilder:

Aure, V., Bjerkestrand, B.K, Songe-Møller, A.S (2013). "Emancipatory Theatre and Performative Didactics". Nordic Journal of Art and Research.

Bjerkestrand, B. K, Songe-Møller, A.S m.fl. (2016). "Narrativ Identitet - Drama- og teaterpedagogisk praksis i interkulturell kontekst". Tell forlag.

Songe-Møller, A.S og Bjerkestrand, B.K. (2012). "Empowerment of Citizens in a Multicultural Society". Journal of Intercultural Communication.


Sist oppdatert av Maria Gilje Strand (11.07.2017)

Skriv ut artikkel print symbol