Bidrar til bedre analyse og styring av risiko


Hvor gode er modellene vi bruker for beregning og styring av risiko og hvordan håndterer vi situasjoner med stor usikkerhet? spør Torbjørn Bjerga i doktorgradsavhandlingen sin. Han drøfter særlig to tema: håndtering av modellers ‘godhet’ og håndtering av situasjoner med stor usikkerhet.

Risikoanalyse og risikostyring er begreper de fleste har hørt om i dagens samfunn. Mange vil assosiere begrepene med mulige uønskede hendelser og ulykker og systematiske analyser og styring med den hensikt å forsøke og unngå eller redusere slike. Risikoanalyse og risikostyring brukes innen olje- og gassnæringen, kommunale risiko- og sårbarhets analyser (ROS), tunnelsikring, økonomi og finans og mange andre områder.

I doktorgradsavhandlingen «Foundational issues in risk analysis and risk management: Advancements in the treatment of model uncertainty and deep uncertainty» utdyper Bjerga blant annet spørsmålet om hvor gode modeller egentlig kan være.

- I risikovurderinger nyttes ofte modeller. Eksempler på slike modeller kan være et ulykkescenario eller et økonomisk budsjett. Modellene er forenklete representasjoner av virkeligheten og det vil nesten uten unntak være en forskjell mellom modellen og virkeligheten, sier Bjerga og illustrerer dette slik: - Si at en har et salgsbudsjett på 2 millioner kroner (modellen)  så er det ikke vanskelig å tenke seg at det faktiske fremtidige salget kan bli noe helt annet, si 1 million. I praksis vil det være usikkert hvor stor denne forskjellen er, og denne usikkerheten kan refereres til som modellusikkerhet, forklarer han..

Hvordan håndtere usikkerhet?

Avhandlingen gir flere bidrag til håndtering av modellusikkerhet. Blant annet illustreres og evalueres nye måter å beskrive modellusikkerhet på.

Det siste temaet i avhandlingen - stor usikkerhet - gjelder når modellene er særlig dårlige, eller ikke-eksisterende. Kunnskapen er gjerne liten og mangelfull og overraskelser kan skje. Eksempelvis kan dette være tilfellet i et salgsbudsjett for en ny teknologi, eller i møte med et mulig terrorangrep.

- Det er en stor utfordring hvordan man skal håndtere slike situasjoner, sier Bjerga, som i avhandlingen gir flere bidrag til håndtering av stor usikkerhet. Blant annet drøfter Bjerga hvordan ledere kan tenke omkring risiko i slike situasjoner.

Målet er bedre beslutninger

Bjerga presiserer at risiko i hovedsak handler om konsekvenser - positive og negative – og usikkerhet knyttet til disse.  

- I praksis, vil likevel fokus ofte være på nedsiden av konsekvensene, som ulykker og økonomisk tap. I risikoanalysene søker en å systematisere det en vet og ikke vet om mulige konsekvenser, samt å gi en beskrivelse av risikoen. En slik analyse kan videre brukes til å ta informerte og balanserte beslutninger knyttet til risiko og risikohåndtering.

Bjerga er postdoktor ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger.

Veileder for doktorgradsarbeidet har vært professor Terje Aven og medveileder førsteamanuensis Roger Flage.

Kunnskapsdepartementet har bidratt økonomisk til doktorgradsarbeidet og disputasen fant sted 11. mai 2016.


Sist oppdatert av Leiv Gunnar Lie (17.01.2017)

Skriv ut artikkel print symbol