25 travle år på Ullrigg


To ting skiller Arild Aarrestad fra andre brønnoperatører. Han har faktisk aldri pumpet opp olje, og under den oransje kjeldressen har han alltid ei skjorte.

Senior prosjektleder Arild Aarrestad har jobbet like lenge med test av brønnutstyr, som Ullrigg er gammel. 25 år har gått siden han var med på den første testen på Ullrigg Bore- og Brønnsenter ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Selv om Aarrestad og Ullrigg ikke har pumpet opp olje, har de vært viktige aktører i norsk oljeindustri i årene som har gått siden oppstart i 1983. Her har leverandørindustrien testet utstyr og oljeindustrien prøvd ut ny teknologi i fullskala før den er blir tatt i bruk offshore.

Øker kapasiteten ytterligere
Nå til sommeren skal Ullrigg Bore- og Brønnsenter i gang med den største utbyggingen og utbedringen siden etableringen av anlegget. Det skal for det første bygges en helt ny testhall for trykk- og temperaturtesting på det utvidede området i tilknytning til eksisterende anlegg. I tillegg skal Ullrigg oppgraderes med en hydraulisk drevet tårnboremaskin, såkalt top drive. Denne blir installert nå i sommer, og er klar for testing i slutten av august.

– Dette representerer store investeringer for IRIS, og hadde vært helt urealistisk å gjennomføre uten midler fra det offentlige og industrien, forteller direktør ved Ullrigg Bore- og Brønnsenter, Marit Karlsen Brandal.

Oppgraderingen har til nå fått støtte fra Forskningsrådet, StatoilHydro, National Oilwell Varco og ConocoPhillips.

– Vi har flere forespørsler ute, og håper at flere selskaper vil være med slik at dette ikke blir et så tungt løft for IRIS at det vil gå ut over andre nødvendige investeringer, sier direktøren.

Øker trykk og temperatur
Karlsen Brandal påpeker at dersom Rogaland og Stavanger skal fortsette å ha et testsenter for oljeindustrien som er fremst i verden, vil det være nødvendig med stadige utbedringer for å møte stadig høyere krav fra kundene.

– Utstyr for offshore-industrien blir mer og mer teknisk komplisert, og det å teste utstyret før det blir tatt i bruk gir gevinst både økonomisk og sikkerhetsmessig, sier Karlsen Brandal.

– I 1999 økte vi kapasiteten til å kunne gjøre trykk- og temperaturtesting med trykk på 830 bar og 200 °C. Da fikk vi høre at vi hadde bygget et nytt anlegg for all framtid. Men det tok ikke lang tid før bransjens henvendelser oversteg vår kapasitet. Nå skal vi bygge en ny testhall for ekstreme trykkforhold og temperaturer med en kapasitet på 1500 bar og 250 °C, sier prosjektleder Arild Aarrestad.

Da han ble hyret inn til den første testen i 1983, var han én av fire ansatte som jobbet på testriggen. I dag teller mannskapet 23 personer.

Operatør og rapportør
Daglig kommer henvendelser fra leverandører og oljeoperatører om å få en kvalitetsvurdering av utstyr. Da kommer Arild Aarrestad med forslag til løsning på testen og hvor mange timer og kroner som går med. Etter klarsignal fra oppdragsgiver bestilles utstyret og testen planlegges i detalj, inkludert nøye risikovurderinger.

– Mange operasjoner har en høy risikofaktor, derfor har vi alltid en svært detaljert gjennomgang av sikkerheten, forteller Aarrestad.
Ofte er kundene med og observerer hvordan testen forløper.

– Vi kan for eksempel teste en ventil, som skal åpnes og stenges mange ganger. Ett av kriteriene vi da tester er lekkasjeraten. Vi finner for eksempel ut av hvor mange operasjoner ventilen tåler før lekkasjen blir for stor, forklarer Aarrestad.

Slike tester kan gå over flere uker. Noen tester har pågått i over tre måneder.

– Vi har også testet utstyr som har feilet etter fem minutter. Da er det dårlig stemning, spesielt hvis kundene våre er til stede på testingen. Men feil gjør at vi forbedrer utstyret for neste generasjon, forteller Aarrestad.

Etter at testen er fullført, vasker Aarrestad hendene og kler av seg kjeldressen, retter litt på skjorta og setter seg ned foran skjermen. Da må han skrive rapport. Vekslingen mellom mekanisk arbeid, brønnoperasjoner, trykk- og temperaturstyring og rapportskriving preger hele første etasje på IRIS. Alle har en kjeldress og verneutstyr hengende bak døra.

Tekst: Karen Anne Okstad
Foto: Elisabeth Tønnessen


Sist oppdatert av Karen Anne Okstad (09.06.2008)

Skriv ut artikkel print symbol
Operatører foran Ullrigg. Foto: Elisabeth Tønnessen
Prosjektleder Erling Haaland og senior prosjektleder Arild Aarrestad kler av og på seg de orange kjeldressene flere ganger daglig. De er verken redd for å få skitt på fingrene eller for å formulere lange rapporter.

FØLG UIS I SOSIALE MEDIER